Hopp til innhold
Kronikk

Burde varslet, men orket ikke

Jeg heier på Aleksander Schau som ønsker at alle som har blitt utsatt for overgrep og trakassering skal ta opp kampen og gå i flokk.

#Metoo-illustrasjon

La dagens medieledere få vise at de mener alvor når de sier at det er helt uakseptabelt med trakassering og overgrep, skriver kronikkforfatteren.

Schau ønsker at kvinnene, mennene, jentene og guttene skal samle seg mot de som trakasserer og overgriperne.

Det heier jeg også på.

LES OGSÅ OM Aleksander Schaus oppgjør med Medie-Norge

Jeg håper dere finner motet og styrken til å si høyt og tydelig ifra. La dagens medieledere få vise at de mener alvor når de sier at det er helt uakseptabelt med trakassering og overgrep.

Tror jeg på Schau og hans twittermeldinger?

Ja, det gjør jeg.

Ikke fordi jeg kjenner til historiene han nevner, men fordi jeg kjenner meg igjen i dem.

Er det en gammel kultur? Har vi lagt det bak oss?

Nei, det tror jeg ikke.

Det er ikke mer enn et par år siden sist, altså før min tid i NRK, at jeg selv opplevde trakassering.

Jeg ble befølt på låret under en forretningsmiddag, og ble stemplet som prippen da jeg sa ifra til vedkommende at jeg ikke ønsket at han skulle ta på meg.

Ikke lenge før det opplevde jeg at en annen kollega fra bransjen stakk hånden sin opp under skjørtet mitt i påsyn av andre kolleger for å sjekke om jeg hadde truse på. De fleste rundt bordet lo høyt av hendelsen.

Sa jeg i fra?

Nei, ikke annet enn der og da til de det gjaldt.

Burde jeg sagt fra videre? Ja, men jeg orket ikke. Hver og en av hendelsene føltes ikke store nok eller viktige nok.

Men sannheten er vel at hvis jeg hadde turt å si skikkelig i fra, melde ifra på en ordentlig måte, så hadde jeg kunne vært med på å sette en stopper for denne oppførselen.

Kanskje kunne jeg med det gjort det lettere for andre å si ifra?

Jeg har selv hatt ansatte, både gutter og jenter, som har fortalt meg om ubehagelige opplevelser med kunder eller kolleger. De har vært redde, sinte eller frustrerte. Felles for alle, er at de ikke ville at jeg skulle ta det videre. De orket ikke. Ville ikke.

De vil ikke lage bråk og noen av dem var redde for å ikke få nye oppdrag i bransjen.

Hva gjør du da som leder?

Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig.

Jeg kan berolige den ansatte, fortelle at jeg vil støtte han/henne hele veien og forklare at det ikke stemmer at man ikke lenger får jobb hvis man sier ifra når man har blitt gjort urett mot.

Jeg kan snakke høyt om hva som er greit og ikke greit!

Jeg kan oppfordre alle til å melde inn hvis de opplever eller ser urett.

Men jeg kan ikke tvinge noen.

Men jeg burde kanskje stått fram som et godt eksempel? #metoo

FØLG DEBATTEN: Facebook