NRK Meny
Kronikk

Gode argumenter for Mammografiprogrammet

Tross ulempene har Mammografiprogrammet ubestridt livsavgjørende fordeler.

MAMMOGRAFI
Foto: ERIC GAILLARD / Reuters Creative

Hver tolvte kvinne vil få brystkreft i løpet av livet. Det er over åtte kvinner hver eneste dag. En avgjørende faktor for overlevelse er å oppdage brystkreft så tidlig som mulig.

Helsemyndighetene har vurdert dette som så viktig at alle kvinner mellom 50 og 69 år skal bli invitert til mammografiscreening annet hvert år. Kreftforeningen og Brystkreftforeningen har sett seg lei på stadige forsøk på å snakke ned det offentlige tilbudet. Mammografi redder utvilsomt mange liv. Programmet må opprettholdes, men effektiviseres og tilpasses den enkelte kvinne.

Redder liv

Målet med Mammografiprogrammet er å redusere dødelighet av brystkreft, ved å avdekke brystkreft tidlig. Først om ett år vil vi vite konklusjonen av en omfattende evaluering av Mammografiprogrammet, ledet av Norges Forskningsråd. Men vi ser allerede positive resultater. En studie, basert på informasjon fra nesten 700.000 kvinner i alderen 50-69 år i Norge, viser at blant de som deltar i screeningen er dødeligheten av brystkreft redusert med 43 prosent, sammenlignet med de som er inviterte, men som ikke deltar.

Disse sterke og oppløftende tallene taler for fortsatt Mammografiprogram i Norge. Mammografiscreening redder liv.

Hver tolvte kvinne vil få brystkreft i løpet av livet. Det er over åtte kvinner hver eneste dag.

Vi ser også en klar sammenheng mellom kreftsvulstens størrelse og prognosen for å overleve. Ferske studier viser at kvinner som deltar i Mammografiprogrammet har større sannsynlighet for å få diagnostisert brystkreft på et tidlig stadium. Det innebærer også en mindre omfattende behandling.

Dette er av betydning for den enkeltes livskvalitet, samt besparende i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Masseundersøkelser

Tross de positive tallene, finnes det ulemper ved mammografiscreening. Masseundersøkelser vil alltid være en avveining mellom fordeler og ulemper. Enkelte kvinner vil få påvist et forstadium eller brystkreft og behandles for dette, selv om behandling ikke er livsnødvendig. Det er ikke sikkert at funnet vil utgjøre alvorlig fare i kvinnens levetid.

Vi mener at denne behandlingen likevel må skje. Hvis ikke opptrer man i et etisk grenseland. Når man ikke vet hvor raskt en svulst kan vokse eller spre seg, må man behandle alle kreftsvulster som diagnostiseres. Hvem vil ta sjansen på ikke å behandle en kvinne med brystkreft i et tidlig stadium, når man også vet at 25-30 prosent av brystkreft-tilfellene er aggressive?

Målet med Mammografiprogrammet er å redusere dødelighet av brystkreft, ved å avdekke brystkreft tidlig.

Flere studier gir dessuten grunnlag for å si at overdiagnostisering skjer sjeldnere enn hva enkelte forskere hevder. Forskningsresultater viser blant annet at to kvinneliv reddes for hver kvinne som overdiagnostiseres.

Tilleggsundersøkelser

Enkelte kvinner kan bli innkalt til tilleggsundersøkelse etter funn på screeningbildene. Det kan skape frykt og uro.

Tilleggsundersøkelsen vil i fem av seks tilfeller vise at det likevel ikke er snakk om brystkreft, men ventetiden kan oppleves bekymringsfull. Derfor bør antallet kvinner som etterinnkalles holdes lavest mulig. En ny studie viser at kun fire av 100 kvinner over en 20-årsperiode blir innkalt til etterundersøkelse og gjennomfører en nåleprøve som ikke viser kreft. Norge har en av de laveste ratene i verden.

En tredje kritikk mot Mammografiprogrammet er at det kan skape falsk trygghet.

Noen svulster kan være vanskelige å identifisere ved hjelp av røntgenundersøkelse. En svulst kan også være så aggressiv at den ikke var synlig på screeningbildene, men vokser så raskt at den gir symptomer eller kan kjennes før neste planlagte screeningundersøkelse. Selv om dette er problematisk, er mammografi den beste metoden vi har for å sjekke kvinner for brystkreft i dag. Det er viktig å vite at intervallkreft tilhører unntakene. Bare to av 1000 kvinner opplever å få kreft mellom undersøkelser.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Livsavgjørende fordeler

Tross ulempene, har Mammografiprogrammet ubestridt livsavgjørende fordeler. Det er beregnet at programmet reduserer dødeligheten av brystkreft med mer enn 100 kvinner i året. Programmet er et viktig offentlig tilbud, og tiltak for å redusere ulempene må prioriteres i fremtiden. Et tiltak er individualisert screening. Med mer kunnskap om risikogrupper og faktorer som øker sannsynligheten for brystkreft, kan programmet bedre tilpasses den enkelte.

Programmet er et viktig offentlig tilbud, og tiltak for å redusere ulempene må prioriteres i fremtiden.

I Mammografiprogrammet ligger kunnskapen som kan gi individualisert behandling, men den må frembringes ved å hente mer data fra kvinnene som i dag benytter seg av programmet. Slik får vi kunnskap om risikogrupper og kan danne grunnlag for individuelle anbefalinger, screeningintervall og undersøkelser. Som høyrisikokvinne bør man gå oftere til undersøkelse enn andre.

De fleste som får brystkreft er over 50 år. Derfor tilbys alle kvinner i Norge mellom 50-69 år mammografiscreening annet hvert år. Målet er å redusere dødeligheten gjennom tidlig oppdagelse. Derfor bør alle kvinner benytte seg av tilbudet. Gjennom årets Rosa sløye-aksjonen i oktober vil vi oppfordre kvinner til å gjøre nettopp det. I 15 år har vi satt kvinnehelse på dagsorden. Slik skal vi fortsette.