Barneautisme? Er det en av barnesykdommene? Det går vel over? Er det smittsomt? Han ser jo helt vanlig ut? Har han ingen empati for andre? Kan han ikke kommunisere?
Mange møter meg og andre foreldre i samme situasjon med slike kommentarer eller spørsmål.
Svaret er at det ikke er smittsomt. Det går ikke over, og det er ikke en av barnesykdommene. Sønnen vår har masse empati, og han kan kommunisere på sitt unike vis. Han ser ut som alle andre på utsiden, men på innsiden er han fantastisk på en litt annen måte.
I dag er verdens autismedag, og som mamma til en liten gutt i barnehagealder ønsker jeg å fortelle litt om hva autisme er, og hvordan det påvirker vår hverdag.
Når man åpner øyene til det ukjente kan det nemlig være ganske så flott.
Ifølge Helse-Norge er autisme «en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av rigid og repeterende adferd.»
Det er brutale ord.
Vi ser ikke disse ordene i gutten vår. Han er så mye mer. Vi ser at han er en liten gutt med livsgnist i øyene. Med humor og et sjarmerende smil. Han er glad i sang og musikk, bade og være med på tur.
Vi ser en gutt som er nysgjerrig og finner detaljer som vi andre tar for gitt.
Vi ser en gutt som liker å være rundt andre, som trives i barnehagen, og som elsker lillesøster, mammaen og pappaen sin.
Vi ser en gutt som liker å bli sett og akseptert, akkurat som han er!
En populær måte å forklare autisme på, er å sammenlikne forskjellige operativsystem. Gutten vår har en hjerne som fungerer litt annerledes enn andre hjerner, og derfor oppfatter han ting på en litt annen måte.
Det er ikke noe feil eller dårligere å ha et annet «operativsystem». Det er ikke dårligere med Android enn iOS fra Apple, de bare virker litt forskjellig og har hver sine styrker og utfordringer.
Vi både ønsker og vet at det må ekstra støtte til både i barnehage og hjemme. Takket være denne støtten skjer det også utvikling. For andre er det kanskje små milepæler, men for oss er de kjempestore.
Her om dagen sa du nemlig «mamma», og «nei», og så lo du til meg og så meg rett inn i øynene. Det var et stort øyeblikk!
Jeg er glad for at vi alle er ulike. Vi er glade for alt gutten vår har lært oss, og alt vi nå setter pris på, som vi tidligere tok for gitt.
Vi voksne er rollemodeller for barna våre. Barna våre ser på oss, de ser hvordan vi opptrer og responderer. Og de gjør som oss.
Hvordan vi vil at barna våre skal bli møtt og møte andre, det er opp til oss.
Vi setter pris på positiv nysgjerrighet, på spørsmål og tanker rundt hva autisme er, og hvordan det påvirker hvert enkelt menneske. Ingen med autisme er like.
På den måten kan vi kanskje skape forståelse for hva det innebære å ha autisme. Og vise hverandre hvordan man kan møte forskjellige mennesker på en god måte.
Vi valgte å være åpne om sønnen vår på et foreldremøte i barnehagen. Vi ante ikke hva som ville møte oss da vi åpnet opp om det mest sårbare i livet vårt.
Vi tenkte på alle de kommentarene vi hadde fått tidligere, men heldigvis ble vi overveldet av all forståelsen og omsorgen vi ble møtt med. Og ikke minst av alle de rørende og gode tilbakemeldingene på den flotte sønnen vår.
En mamma sa at hun var glad for at barnet hennes kunne vokse opp med vår sønn, og kjenne på at vi alle er annerledes på ulike måter.
Verden hadde vært gørr kjedelig om alle var like. Vi er veldig glade for at vi turte å åpne opp, og håper at også dette innlegget kan bidra til økt forståelse og raushet.
Alle barn skal få være den de er. Uansett!
- Les også:
