Eier du ikke respekt for folk og folketing? Det er en av flere tilbakemeldinger jeg har fått fra personer som mener at det å amme ikke er forenlig med å være stortingsrepresentant. Jeg vil vise at det er rom for at mødre kan være folkevalgte, og at norske arbeidsplasser bør og kan tilrettelegge for dette.
Min datter Aurora ble født 13. juli. Når hun var fem uker startet valgkampen. Jeg hadde permisjon fra jobb, og barnepappa var på jobb. For at jeg skulle kunne ta vare på Aurora og delta i valgkampen var jeg avhengig av å ta henne med meg.
Når Aurora ble sulten ammet jeg. Uavhengig av om jeg var i debatt, på stand eller i møter. Aurora var fornøyd, og tilbakemeldingene fra folk jeg møtte i valgkampen var utelukkende positive.
Derfor er jeg overrasket over en del av tilbakemeldingene jeg har fått etter at Klassekampen 28. oktober omtalte at jeg kombinerer rollene som ammende mor og stortingsrepresentant. Her er noen eksempler som står i kontrast til tilbakemeldingene jeg fikk gjennom valgkampen:
«Det er en arbeidsplass, ikke en barnehage.»
«Anbefaler øyeblikkelig fratreden slik at de som er innstilt på å konsentrere seg om å gjøre en god jobb for folket kan bidra i stedet.»
« ... en baby har vel ingenting å gjøre på Stortinget.»
Kommentarene forteller meg at noen ikke ser verdien av at personer i alle livsfaser deltar i arbeidslivet og demokratiet vårt. Vi har en vei å gå for å oppnå full likestilling.
Kvinners muligheter til å delta i arbeidslivet og i folkevalgte organ er avgjørende for at vi skal komme i mål med full likestilling, legge til rette for at folk kan få barn når de ønsker det og større mangfold og verdiskaping på norske arbeidsplasser.
Derfor er amming i Stortingssalen å vise respekt for oss mødre.
Jeg har bare møtt forståelse for amming i forbindelse med komitearbeid og partimøter. Så langt har det ikke vært nødvendig å amme i Stortingssalen, men det kan bli nødvendig i forbindelse med timelange voteringer.
Derfor er jeg glad for å ha god dialog med Stortingets Presidentskap om dette, og håper og forventer at alle norske arbeidsgivere tar innover seg ansvaret de har for å inkludere og tilrettelegge for ammende mødre.
Ikke minst er jeg glad for at den nye regjeringen slår fast at den vil «sikre mor mulighet til å amme i tråd med helsefaglige råd». For noen mødre betyr det en periode med kontantstøtte. For andre betyr det god tilrettelegging på arbeidsplassen.
For meg er det naturlig å kombinere det å være en ammende mor med å være stortingsrepresentant. Jeg håper det blir like naturlig for alle arbeidsgivere å legge til rette for amming.
Det kan være et godt bidrag til likestillingen, fødselstallene og arbeidsgivers resultatmål.
