Hopp til innhold
Kronikk

Alt-rights gjennombrudd

De viser forakt for politisk korrekthet og mener hvit, euroamerikansk identitet er under angrep fra alle kanter. Alt-right-bevegelsen domineres av unge menn og leverte sterke forsvar for Donald Trumps presidentkandidatur.

Donald Trump

STØTTER TRUMP: Begrepet Alt-right kom for alvor til overflaten etter at Hillary Clinton i en tale advarte mot bevegelsen.

Foto: CARLO ALLEGRI / Reuters

Begrepet alt-right har for alvor kommet til overflaten, etter at Hillary Clinton i en tale i august advarte mot at mange av Donald Trumps ideer ikke var tradisjonelle republikanske, men minnet om en voksende rasistbevegelse kjent som dette.

Alt-right er ingen bevegelse i norsk forstand med vedtekter, ledelse og årsmøter, men en idestrømning som inkluderer alt fra rene nettroll til forholdsvis gjennomtenkte ideologer. Det de har felles er at de avviser tradisjonell konservatisme til fordel for en blanding av rasisme, antifeminisme og forakt for alt som oppfattes som «politisk korrekthet».

Mange mener også at den hvite eller euroamerikanske identiteten er under angrep fra alle kanter, og at man må stå opp for «tradisjonelle» hierarkier og verdier, ofte med henvisning til biologi. Det er også et visst overlapp med «mannsrettsbevegelsen».

Et annet kjennetegn er en svært effektiv bruk av sosiale medier. Et eksempel er hvordan hashtagen #AltRightMeans, ment å skulle avsløre bevegelsen, ble snudd til en måte å spre hets mot innvandrere, muslimer og andre. Et annet er hvordan internettmemet «frosken Pepe» ble overtatt og gjort til et rasistisk symbol.

Trump i froskeform

FROSKEN PEPE: Internettmemet frosken Pepe er overtatt og gjort til et rasistisk symbol, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Faksimile: The Daily Beast

Det de har felles er at de avviser tradisjonell konservatisme til fordel for en blanding av rasisme, antifeminisme og forakt for alt som oppfattes som «politisk korrekthet».

Ideologer, nyhetsmedier og nettroll

Ordet alt-right er en forkortelse for «alternative right», og ble skapt av redaktøren Richard Spencer i 2008. Spencer er en av mange yngre og velutdannede representanter for ytre høyre som har erstattet barbert hode og bomberjakke med dress og slips. Han misliker ordet rasist, og foretrekker å kalle seg identitær eller hvit separatist, etter mønster av svarte separatister som Malcolm X.

Som den identitære bevegelsen i Frankrike og Tyskland hevder Spencer at hovedanliggendet hans er å ta vare på den europeisk-amerikanske identiteten, samtidig som han anerkjenner at andre grupper kjemper for sin. Dette fremstår imidlertid temmelig hult når han jevnlig opptrer sammen med den kontroversielle psykologen Kevin McDonald, som mener at det eksisterer genetiske intelligensforskjeller mellom rasene, og at jødene er en «parasittisk» kultur som vil ødelegge «vertsnasjonen» om de ikke holdes i sjakk.

Spencers ideologiske forbilder inkluderer Oswald Spengler og den italienske okkultisten og fascisten Julius Evola, altså tenkere som advarte mot at Vesten var på vei mot undergangen slik romerne og andre hadde gått før. Men, mens Spengler så dette som en uunngåelig skjebne for alle sivilisasjoner ser Spencer det som en konsekvens av multikulturalisme, pengevelde og verdirelativisme og mener at redningen er å vende tilbake til det tradisjonelle, «organiske» samfunnet.

Som mange andre ser han Putins Russland som et alternativ til det dekadente Vesten.

Som mange andre ser han Putins Russland som et alternativ til det dekadente Vesten. Høsten 2014 inviterte han den russiske filosofen og Evoladisippelen Aleksander Dugin til en konferanse i Budapest, som imidlertid ble stoppet av ungarsk politi. Mer hell har han hatt den årlige gallaen sin i Washington, der man møtes til en helg med taler, debatter, musikk og god mat og drikke.

En annen stemme som assosieres med alt-right er nyhetsnettstedet Breitbart som siden grunnleggeren Andrew Breitbarts død i 2012 – og særlig det siste året – har lagt seg på en linje som minner sterkt om alt-right bevegelsen, med en sterkt fremmed – og islamfiendtlig linje og forsvar av Richard Spencer mot rasistanklager, og et kommentarfelt der grov rasisme og konspirasjonsteorier stort sett får stå umoderert.

Et ungdomsopprør fra høyre

Alt-right domineres av unge menn. Dette gjelder ikke bare nettrollene, men også intellektuelle representanter som Richard Spencer, som er født i 1979 og liker å skryte av det store antallet født på 80- og 90-tallet som deltar på gallaene hans.

Alt-right domineres av unge menn.

For mange ser den ut til å være et slags ungdomsopprør både mot etterkrigsgenerasjonen, som de holder ansvarlige for dagens multikulturelle misære, og en rådende konsensus der det å være høyreradikal har blitt en av få måter man kan være virkelig kontrær på.

I Norge har flere pekt på nettstedet Kokohøyre som en norsk representant for alt-right. Kokohøyre har flere elementer felles med bevegelsen, inkludert antifeminisme, islamhat og lefling med biologisk rasisme samt tilløp til antisemittisme når man gjør narr av regjeringens handlingsplan mot dette og spør hvorfor det ikke er lov å diskutere jødisk innflytelse på politikk og finans uten å bli stemplet som jødehater.

Samtidig virker Kokohøyre først og fremst som et bajasprosjekt som neppe vil få det nedslagsfeltet alt-right har fått i USA.

Fra ekkokammeret til Det hvite hus

Det meste av bevegelsen har de siste månedene levert sterke forsvar for Donald Trumps presidentkandidatur. I skrivende stund ser det ut til at denne støtten har fått resultater: Unge, håpefulle skribenter sies å strømme til Breitbart som også snakker om å opprette kontorer i Paris og Berlin.

Søndag takket Trump for støtten ved å utnevne styreformannen Stephen K. Bannon til rådgiver i Det hvite hus.

Reaksjonen på Twitter var ikke overraskende et overlykkelig «For en tid å være i live!». Og selv for skeptikere er det vanskelig å ikke gi dem rett i dette, om enn med motsatt fortegn.

Følg debatten på Facebook og Twitter