Etter avsløringene kommer kampen om historien: Er #metoo et ubeleilig, men håndterbart problem i organisasjons- og arbeidslivet, eller toppen av isfjellet? Kan vi trekke en linje fra aggressiv sjekking til overgrep og misbruk, eller er det er noe bare monstre begår? Er dette et symptom på et sykt samfunn, eller en uheldig konsekvens av menneskelig biologi?
Avstanden mellom de ulike partene kom frem i Dagsnytt 18 torsdag 1. februar. Kyrre Wathne har argumentert i Morgenbladet for at trakassering må ses i lys av seleksjonspress, altså at menns mer lettbente tilnærming til sex kommer av evolusjonen. Der kvinner historisk har ammet og oppfostret barn, har menn kunnet gjøre henne gravid og forsvinne. De har ikke hatt samme behov for å kvalitetssikre partneren. Evolusjonens usynlige hånd må iberegnes.
Hva har evolusjonen med dette å gjøre? Linda Tveit representerte motsatt syn i debatten: Forklaringer om evolusjon og biologi lar menn slippe unna. Det er ikke tilfeldig at det ofte er kvinner som står på den ene siden, menn på den andre. Kvinners «biologiske skjebne» har endret seg,og det som var absolutt – graviditet, mors omsorgsrolle – er nå annerledes. Kvinner lever med en større risiko for trakassering og overgrep. Om seksualisert vold og trakassering er produkter av samfunnet, kan vi gjøre noe med dem.
Vår nye justisminister kaller overgripere monstre. Disse ulike synene peker mot felles fakta: Sex er viktig for mennesker, og mennesker kan være monstrøse. Vår del av verden er fredelig, men neppe av biologiske årsaker. Det er samfunnsstrukturene som sørger for stabiliteten; generasjoner med systemdugnad. Samfunnet kan ikke hindre alt forferdelig, men vi kan stoppe mye. Mennesker gjør forferdelige ting, og mennesker kan forebygge dem.
Dette er like sant for sex. Sex er kultur så vel som biologi; vi tenker på det, vi lager filmer, skriver bøker. Mange av oss møter sex og dens skyggeside svært tidlig: 7.8 % av gutter og 21.2 % av jenter opplever et seksuelt overgrep eller krenkelse før fylte 18 år. De aller færreste blir noen gang anmeldt eller håndtert på en verdig måte. Vi svikter utallige barn, og på dette området er det vanskelig å argumentere for misforståelser eller aggressiv sjekking som problem. Overgrep er ikke ensidig kjønnet: mange gutter rammes. Det er ikke kun kultur som er problemet: Kulturen fremmer ikke overgrep mot barn.
Seksuelle overgrep er tabubelagt, ikke fordi de er sjeldne, men fordi Norge har en æreskultur som hindrer utsatte i å fortelle. Den kulturen ser vi i utsagn som monstre og ødelagt for livet, slik Helge André Njåstad sa i NRKs Debatten. Det er overgrepsutsatte og overgripere overalt rundt oss, og mange overgripere har også blitt utsatt for overgrep. Det er ikke hensiktsmessig å omtale overgripere som monstre, og en ting skal alle vite: Overgrepsutsatte er ikke ødelagte. De kan derimot være skadet og trenge hjelp.
Vi kan aldri se på et menneske og vite at de ikke er en overgriper, eller at de ikke har blitt utsatt for overgrep. Seksuelle overgrep, maktmisbruk og trakassering finner alltid sted med mindre vi aktivt motarbeider dem. Ord som ødelagte og monstre tildekker det ordinære i overgrep, og dermed hvor nødvendig det er med forebygging.
Andre peker på årsaker uten å støtte endring: evolusjon eller menn er menn eller kvinner må slutte å anta seg trakassert. Dette er et punkt der evolusjonspsykologer og feminister kan samarbeide. Det er lett å si at feminisme er urealistisk i sitt krav om absolutt likestilling, men det er også lett å sitte på et kontor og snakke om menneskenatur mens andre trøster barn i etterkant av overgrep.
Alle har kun fordeler å hente på at vi får et traumebevisst samfunn. La oss snakke åpent om natur og kultur og få forandring. La oss hente inspirasjon fra alle de «usynlige» utsatte som har blitt neglisjert, men som aldri har gitt opp. Overgrep er forferdelige, men livet kan leves likevel, og leves godt. Noen utsatte er uføretrygdede, mens andre, som Libe Rieber-Mohn, har gjort stor suksess. Overgripere er like forskjellige. Leger, politikere, butikkmedarbeidere. Fedre, tanter, søsken og bekjente.
Vi lever ikke i et trygt samfunn, men vi kan lage et. Vi lever i et samfunn med deodoranter, med parlamentarisme, med månefarere, med satellitter og drivhus og Paradise Hotel.
Vi har mange verktøy som vi kan bruke for å endre kulturen, for å legge til rette for gode, sunne, kjærlige relasjoner. Vi kan bygge et tett, tett nett, der jeg, og du, og familien din, og helsestasjonen, og barnehagen, og skolen og domstolene og Stortinget og fotballtreneren kan forebygge og oppdage seksuelle overgrep.
La oss være optimister. Vi er i starten av en lang prosess. La oss forebygge overgrep med samme selvfølgelighet som vi forebygger trafikkulykker. Vi må legge til side monstre og begynne å snakke om mennesker. Vi må se på mørket og anerkjenne det som en del av oss selv.
Først da kan vi hindre det i å skade andre.
Følg NRK Debatt på og
Se diskusjonen i Dagsnytt Atten:
Debatt i Dagsnytt Atten om seksuell trakassering og den mennekslige biologi.
