I mange år unnlot Ap, Sp og SV å fortelle om realitetene i Forsvaret, og å gjøre noe med dem. I stedet sa daværende statsminister Jens Stoltenberg i 2012 at det norske Forsvaret «struttet av sunnhet».
I ettertid har de rødgrønne forsøkt å unndra seg sin del av ansvaret for nedbyggingen av Forsvaret med at «det var en annen sikkerhetspolitisk tid», eller – for å bruke Liv Signe Navarsetes ord fra 2016 – at «vi tenkte ikke det var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret.»
Forsvaret kan ikke styres etter konjunkturene i sikkerhetspolitikken. Partier som presterer å si at «vi tenkte ikke det var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret», viser tydelig at de mangler styringsdyktighet, og kunnskap om hva det betyr å bygge ned strukturer som er så grunnleggende som Forsvaret.
Forsvarsevne og beredskap kan man ikke bygge den dagen man trenger det.
Tilpasser forsvaret til nytt trusselbilde
Regjeringen tok umiddelbart tak i hovedutfordringen: å snu nedbyggingen av forsvarsevnen og gradvis bygge den opp igjen. Vi har økt budsjettene kraftig, styrket den operative evnen, innført viktige reformer som ny militær ordning og allmenn verneplikt, og tatt vanskelige, men nødvendige valg for å tilpasse Forsvaret til et nytt trusselbilde.
Langtidsplanen innebærer at vi skal bruke 180 milliarder ekstra på Forsvaret de neste 20 årene. Vi er den første regjeringen som har regnet inn den spesielle kostnadsveksten i forsvarssektoren. Den har tidligere bidratt til å undergrave budsjettene, og gjort at Forsvaret har måttet finansiere modernisering og omstilling ved å kutte antall enheter innenfor flere kapasiteter, eller ved å redusere aktivitetsnivået.
Forsvaret flyr, øver og seiler nå mer. Vi tar inn et omfattende og mangeårig etterslep på vedlikehold og reservedeler, og reparerer materiellet vårt. Utstyret må være klart og tilgjengelig hvis vi trenger det. Det har det ikke vært hittil.
I tillegg investerer vi i moderne materiell i hele Forsvaret. Kampfly, ubåter, maritime patruljefly, investeringer i luftvern og etterretning, og store investeringer til Hæren, er viktig for å styrke den operative evnen.
20 år med nedprioritering
Det viktigste er at vi nå får det vi har til å fungere. I 2016 brukte vi flere hundre millioner på å vedlikeholde Sjøforsvarets fartøyer. Mens store deler av Sjøforsvaret lå til kai i 2012, seiler vi nå fire fregatter samtidig for første gang. I tillegg gjennomfører vi et krafttak for å reparere Hærens og Heimevernets beredskapsmateriell, der mye har stått på lagre i 8–10 år og ikke har fungert på lenge.
Medieoppslagene denne uken underbygger det vi har sagt hele tiden: Forsvaret løser mange av sine oppgaver svært godt, men det er mangler i evnen til å løse de mest krevende oppgavene.
Nedprioritering og underfinansiering av Forsvaret fra vekslende regjeringer de siste 20 årene har ført til at forsvarsevnen har blitt svekket. Til tross for at den rødgrønne regjeringen hadde flertall og et betydelig økonomisk handlingsrom, ble ikke Forsvaret prioritert. Gjenoppbygningen av Forsvaret startet fra et dårligere utgangspunkt enn den burde gjort.
Den alvorlige situasjonen var bakgrunnen både for forsvarssjefens fagmilitære råd og for regjeringens langtidsplan. Situasjonen beskrives klart i innledningen til langtidsplanen:
«Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualiserer allerede eksisterende utfordringer knyttet til Forsvarets reaksjonsevne, tilgjengelighet og utholdenhet. Tiår med lavspenning hjemme, samtidig som Forsvaret har hatt store og krevende oppgaver ute, har medført at det ikke har blitt prioritert tilstrekkelige ressurser til beredskap, vedlikehold og logistikk for operasjoner i det øvre konfliktspekteret. Forsvaret har ikke den nødvendige evnen til å løse de viktigste oppgavene eller en reaksjonsevne og utholdenhet som svarer til det trusselbildet krever. [ ...] ... etter regjeringens syn er [det] behov for en langt større satsing på Forsvaret i kombinasjon med en tydeligere prioritering av Forsvarets sammensetning og innretning.»
Et skritt nærmere sterkere forsvar
Det er overraskende – nesten ufattelig – at Aps og Sps politikere tilsynelatende verken har lest dokumentene og situasjonsbeskrivelsen i dem eller fulgt med på orienteringer om operativ evne. Åtte år med regjeringsmakt ser heller ikke ut til å ha økt kunnskapsnivået.
Høyre pekte på de samme manglene da vi satt i opposisjon, og svaret var at de ikke eksisterte. Men alle med hukommelse og innsikt i forsvarspolitikk vet likevel godt at manglene ikke oppsto ved regjeringsskiftet 16. oktober 2013.
Som jeg har sagt tidligere: utfordringene lar seg ikke løse på ett år eller en langtidsplan. Det krever langvarig og systematisk prioritering, også i perioder hvor satsing på andre sektorer kan gi større politisk gevinst.
Selv om det vil ta tid å utbedre manglene er jeg glad for at forsvarssjefen ved framleggelsen av Forsvarets årsrapport for 2016 kunne melde om at tiltakene vi har satt i gang har begynt å få effekt, at trenden er snudd og at det er grunn til optimisme. Det betyr at vi er på rett vei og at vi er et skritt nærmere et sterkere forsvar.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
