Den amerikanske økonomien viser nå overraskende styrke, med både lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst.
Overraskende nok, kommer ikke dette president Joe Biden særlig til gode før høstens valg.
Spol tilbake bare ett år. Frykten var at den amerikanske økonomien ville knuses av sentralbankens kamp mot den høye prisveksten, og at de mange rentehevingene ville koste dyrt i form av økt arbeidsledighet. De fleste ekspertene trodde at økonomien var på vei mot en hard landing.
Nå er den plagsomme prisveksten i USA mer enn halvert. Den anerkjente amerikanske økonomen Paul Krugman skriver blant annet i New York Times at det som er oppsiktsvekkende ikke er hvor langt USA har kommet i kampen mot inflasjonen, men at man har klart det uten særlig stor kostnad.
Så langt har dette vært «plettfri desinflasjon», i den forstand at kampen mot høy prisvekst hverken har ført til resesjon eller økt arbeidsledighet. Ledigheten er lav, lønningene har steget uvanlig mye og aksjemarkedet raser avgårde (se faktaboks).
Men amerikanere flest er ikke som nobelprisvinnende økonomer. De ser få grunner til å puste lettet ut.
Utbredt pessimisme
For på tross av de sterke nøkkeltallene er det likevel en utbredt pessimisme blant vanlige amerikanere rundt økonomien. Forbrukertilliten, som måler hvor optimistiske folk er til sin egen økonomiske fremtid, har lenge ligget mellom -40 og -20, på en skala fra -100 til 100.
I tillegg viser spørreundersøkelser at rundt 30 prosent av amerikanere mener at økonomiske utfordringer er USAs største problem.
Det skaper trøbbel for president Biden før valget i 2024, fordi velgerne historisk sett skylder på den sittende presidenten for dårlig økonomi. For selv om den amerikanske økonomien har gått stadig bedre under Biden, viser likevel meningsmålingene at Trump leder når det gjelder økonomisk styring.
Mer enn en følelse
Forskjellen mellom hvordan folk opplever økonomien, og hvordan det egentlig går – i hvert fall når man ser på nøkkeltallene – er påfallende stor. Fenomenet er etter hvert så mye omtalt at det har fått et eget navn «vibeflation», eller «vibbflasjon» på norsk. Ordet er satt sammen av ordene «vibbe» (eller følelse) og inflasjon.
Noen omtaler det også som en «vibecession», eller «vibbsesjon», der siste del er halvparten av ordet «resesjon».
Uttrykket beskriver ganske presist det som skjer akkurat nå, nemlig at folk føler på en svak økonomi. Følelsen er jo selvsagt mer enn en det; folk merker det i «hard cash» hver eneste måned hvor dyrt alt har blitt.
En byrde for privatøkonomien
For selv om inflasjonen er på retur, føles den fortsatt som en byrde for mange amerikanere, noe som gjør det krevende for dem å anerkjenne de positive endringene. Bidens svake oppslutning kan knyttes direkte til folks misnøye med den høye inflasjonen:
– Bidens og demokratenes grunnleggende problem er at selv om inflasjonen faller, så går den ikke baklengs. Det er vanskelig å overbevise folk om at ting er bedre, sier den republikanske meningsmåleren Whit Ayres til Vox.
Derfor er Bidens strategi å ta så mye som mulig av æren for at det nå går bra i USAs økonomi, samtidig som at han forsøker å overbevise velgerne om at økonomien har snudd:
– Folkens, jeg arvet en økonomi på bristepunktet. Nå er økonomien vår bokstavelig talt noe hele verden misunner oss. Femten millioner nye jobber på bare tre år. En rekord. En rekord. Arbeidsledigheten er på de laveste nivåene på 50 år, sa Biden i sin State of the Union-tale forrige uke.
Må snu folks oppfatning
For Biden er det helt avgjørende å snu folks oppfatning, og at velgerne så raskt som mulig knytter ham til de bedre økonomiske tidene. Hans påstander om å ha arvet en svak økonomi, som han så har snudd, reflekterer hans strategi for å forme narrativet.
Og selv om forbrukertilliten er sakte på vei opp, spørs det om den kommer til å stige raskt nok til at Biden skal unngå å bli straffet av velgerne til høsten.
For selv om en president alene ikke bestemmer utviklingen i økonomien, har han en tendens til å få skylden når folk mener den går dårlig.
