Musikeren Bob Geldof angrer på imaget han ga Etiopia med LiveAid på 80-tallet da han skrev det berømte refrenget over. Mye har skjedd siden den gang, og selv er Geldof tilbake i Etiopia, men som investor denne gangen.
Også norske selskaper ser mulighetene, og en stor norsk næringslivsdelegasjon fulgte nylig Kronprinsparet til Etiopia. 47 norske bedrifter deltok, fra sektorer som energi, landbruk og handel. Vi kunne gitt 47 grunner til hvorfor dette besøket er viktig akkurat nå, men la oss begrense oss til de fire viktigste momentene i denne omgang:
Raskest vekst
Etiopias økonomi er blant dem som vokser raskest i verden. Riktignok fra en svakere base enn mange andre – men verken Kina, Sør-Korea, eller India kan måle seg med Etiopias vekstrate på mellom 8 og 11 prosent. Etiopia seiler også opp som kontinentets tredje største økonomi neste år – etter Nigeria og Sør-Afrika.
Og det er mange som tror på Etiopia for tiden: Mellom 2008 og 2016 har utenlandsinvesteringene økt med 3000 prosent. De største investeringene kommer fra Kina, India, Saudi-Arabia, Tyrkia, UK, Nederland og USA. Da Etiopia var ute i lånemarkedet og ba om en milliard USD eurobond i 2014 var dette så populært at det ble overtegnet med hele 260 prosent.
Demografien er en fordel.
Som Afrikas nest mest folkerike stat med 103 millioner innbyggere, er Etiopia av mange spådd å bli «Afrikas fabrikk». Allerede er flere tusen kinesiske tekstilarbeidsplasser, som er blitt for dyre i Kina, flyttet til Etiopias mange industriparker. Våre medlemsbedrifter fikk selv besøke en kinesisk tekstilfabrikk ved besøket i november. Der opplevde vi høy standard – og kinesiske eiere som er stolte over å ha gitt veldig mange etiopiere lønnsarbeid for første gang. Kineserne trakk paralleller til sin egen historie.
Med Etiopias frihandelsavtale med USA, som Donald Trump heldigvis ikke har kuttet, betyr dette at 99 prosent av tekstilproduksjonen sendes over Atlanteren. Også norske tekstilbedrifter vurderer nå å flytte produksjon til Etiopia – slik svenske HM og flere italienske motehus allerede har gjort. Se etter «Made in Ethiopia» neste gang du kjøper en genser.
Kan bli Afrikas batteri
Etiopia bygger – for egne penger – det som kommer til å bli kontinentets største vannkraftverk, «Renessansedammen». 6000 megawatt vil støtte lokal industri, men også kunne eksporteres til nabolandene. Etiopia er også det land i Afrika med størst potensial for geotermisk energi, noe islendingene allerede har fått med seg. Reykjavík Geothermal sitt anlegg skal bidra med 1000 MW geotermisk energi. Italienske Enel signerte nylig den til nå største solenergiavtalen med Etiopia, og skal bruke 120 millioner amerikanske dollar på en 100 megawatts solcellepark.
Til tross for betydelige utbyggingsplaner, trengs det enda mer strøm. Kun 55 prosent av landets innbyggere har i dag tilgang til strøm – så her er det betydelige muligheter for norske utbyggere.
Uendelige muligheter i landbruket
Etiopia har ambisiøse planer om å mekanisere landbruket, og med sine 74 millioner hektar potensielt landbruksland ønsker landet å bli en del av den grønne revolusjon. Landbruksmaskinprodusenten Kverneland fikk halvannen time med landets entusiastiske landbruksminister da de deltok på delegasjonsreisen i november – og Yara International signerte en gruveavtale som kan komme til å bli en av de største norske investeringer i Afrika noensinne.
Blomster, kaffe, urter og honning er allerede en del av handelsstatistikken mellom Norge og Etiopia. Det norske selskapet Nordic Approach som leverer de fineste bønnene til de beste kaffebarene i Europa har allerede skjønt det – og satt opp eget kontor i Addis Abeba. Antall soltimer, høyde over havet, kalde netter og varme dager gir unik aroma og farge og gjør etiopiske landbruksprodukter til noe spesielt.
Politisk krise, men hva betyr det?
Er alt rosenrødt? Selvfølgelig ikke. I forbindelse med Kronprinsparets reise forrige måned skriver professor Kjetil Tronvoll at Etiopia er inne i en politisk krise – og stiller spørsmål ved timingen for delegasjonsbesøket.
Det stemmer at regjeringskoalisjonen nå er mer allierte på papiret enn i virkeligheten. Det kommer også til å bli krav om mer regionalt selvstyre, noe som likner desentraliseringsprosessen nabolandet Kenya har vært gjennom.
Vi skal være de første til å fremheve hvor viktig det er å kjenne konteksten i landet du skal gå inn i. Men uansett hvilken retning Etiopia tar, vil det være et stort behov for å skape nye arbeidsplasser.
- Les også: Norge tør ikke lenger kritisere Etiopia
Norsk næringsliv kan bidra
Norske bedrifter kan stille med nødvendig kompetanse, med god ledelseskultur, kvalitet og godt HMS-fokus. Norsk og skandinavisk bedriftskultur blir sett opp til i Etiopia, og derfor er viljen fra etiopiske myndigheter stor for å få til etableringer, ikke bare for eksport, men også for salg til det lokale markedet.
Etiopia har allerede en middelklasse på størrelse med den norske befolkningen. Den vokser raskt og er et meget interessant marked. For norske bedrifter som tenker langsiktig bør Etiopia stå på planen neste år.
Hvis vi ikke kommer oss dit, står det andre beilere i kø.
– Og apropos overskriften: etiopiere feirer jul i januar, siden de følger juliansk kalendertradisjon – og det er en av landets fineste høytider.
Se Dagsrevyens reportasje fra besøket i Etiopia.
