NRK Meny
Kommentar

16 triste dager Washington

– Vi kjempet det godes kamp, men vi vant ikke, sa John Boehner i natt. Men det er egentlig ingen vinnere i den surrealistiske kampen som har utspilt seg i Washington de siste 16 dagene.

John Boehner

Som leder i den amerikanske Kongressen har John Boehner i over to uker nektet å ta forslag som kunne fått slutt på krisen opp til vurdering.

Foto: ALEX WONG / Afp

Lederen i Kongressen har rett i en ting: Han er en av taperne. Sannsynlig den aller største taperen, ifølge meningsmålere og kommentatorer i USA. Boehner beholder jobben sin, men har gjennom krisen vist at han ikke makter å svinge partipisken.

I natt kunne kongresslederen fra Ohio enkelt sørge for at et forslag til statsbudsjett og økt gjeldstak ble vedtatt i Representantens hus, men det var fordi Demokratene stemte for det. Et stort flertall av hans egne partifeller stemte mot.

John Boehner har makt til å bestemme om en sak skal tas opp til avstemning i Kongressen eller ikke. Og i mer enn to uker har han latt de høyreorienterte i partigruppa si få viljen sin.

Han har latt være å ta forslag som ville få slutt på krisen opp til votering selv om et flertall i Representantenes hus har vært for dem. For flertallet utgjøres i hovedsak av demokrater, og av noen mer moderate republikanere som Boehner selv.

Les mer: Krisen er over - men bare for noen måneder

Dysfunksjonelt system

Det amerikanske politiske systemet har vist seg i all sin dysfunksjonelle gru de siste 16 dagene. Et lite mindretall har klart å gjøre stor skade. Stengningen av de føderale myndighetene har kostet milliarder.

Hadde ikke de mer statsmannsaktige lederne i senatet, Harry Reid (D) og Mitch McConnell (R) klart å bli enige om et løsningsforslag i tolvte time, kunne USA ha havnet i et økonomisk uføre historien ikke kjenner maken til. Det kunne ha ført til børsras verden over.

Nå faller oppslutningen om mer moderate Republikanere som Boehner. Mens oppviglerne som startet krisen, som senator Ted Cruz, trolig vil komme styrket ut blant sine tilhengere.

Tove Bjørgaas, utenriksmedarbeider i NRK

Det amerikanske politiske systemet ble konstruert av statsmenn for statsmenn. Det virker ikke når ekstreme fraksjoner forsøker å presse igjennom sine synspunkter koste hva det koste vil.

Det virker heller ikke når kongressleder ikke klarer å få sine partifeller til å forstå at kampen er tapt.

Les mer: Frykter et dysfunksjonelt politisk system

Den skumle helsereformen

Det var den ekstreme motstanden mot helsereformen som slo av lyset i Washington. President Obama og Demokratene hadde ikke skyld i krisen, men måten de i sin tid fikk vedtatt helsereformen på har straffet seg.

Selv om reformen slett ikke gir USA et offentlig helsestell lik dem vi har i europeiske land, er den veldig vanskelig å svelge for mange republikanere. Den strider mot det de mener er amerikansk. Mot frihet og mot det frie markedets evne til å ordne opp i alt. Uroen mot reformen blant velgerne førte til at

Republikanerne gjenvant flertallet i Kongressen i 2010 og at Tea party-republikanerne kom inn i Kongressen. Det koster å bevege USA mot venstre, og helsereformen har kostet president Obama nesten alt. Siden den ble vedtatt, har han ikke fått gjennomslag for stort. Og selv etter nattens batalje er gjeldstaket bare hevet fram til 15 januar neste år.

Bananmannen

Partiet og presidenten kommer likevel styrket ut av stengningen som ble nesten like langvarig som den legendariske krisen I 1995.

Krisen i Washington har med all tydelighet vist hvor splittet det republikanske partiet er. Det er nesten umulig å holde partiet sammen, det er høyst uklart hvordan det vil gå ved kongressvalget til neste år.

Det amerikanske politiske systemet ble konstruert av statsmenn for statsmenn. Det virker ikke når ekstreme fraksjoner forsøker å presse igjennom sine synspunkter koste hva det koste vil.

Tove Bjørgaas, utenriksmedarbeider i NRK

John Boehner har ikke klart å utøve sin makt de siste årene.
Han er en av de svakeste kongresslederne USA har hatt på lenge.

Politico-kommentator Roger Simon tok hardt i går da han siterte Theodore Roosevelt og påsto: «Du kan skjære en sterkere mann ut av en banan»
Boehner har ikke klart å stanse opprørerne i partiet sitt og ikke våget å forhandle med Demokratene. I senatet har de to partiene klart å kvele motsetningene og få til kompromissforslag.

Lenge planlagt

Nå faller oppslutningen om mer moderate Republikanere som Boehner. Mens oppviglerne som startet krisen, som senator Ted Cruz, trolig vil komme styrket ut blant sine tilhengere. De har vist at de ikke gir opp kampen om sine prinsipper.

Cruz med flere har ført an i et lenge planlagt opprør. I månedsvis har mer enn 30 konservative interessegrupper drevet lobbyvirksomhet i Kongressen for å få Republikanerne til å gjøre et siste forsøk på å senke helsereformen.

Gruppene er de samme som har finansiert valgkampene til Ted Cruz og andre tea party-republikanere. I ryggen har de blant annet brødrene Koch. To steinrike menn fra New York som de siste årene har gjort alt for å hindre at helsereformen skulle bli vedtatt og gjennomført.

Rasisme mot Obama?

Gruppene har latt sin protest utarte til det groteske. Mot slutten av krisen deltok Cruz i demonstrasjoner utenfor Det hvite hus mot at krigsmonumentene i Washington var stengt fordi det ikke fantes penger til å holde dem åpne. Han kritiserte president Obama for dette selv om det var ham selv som startet konflikten som førte til stemningen.

I demonstrasjonen deltok også tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin og krigsveteraner som viftet med konføderasjonsflagget fra borgerkrigen. Utenfor en presidentbolig der det bor en svart familie er symbolikken sterk.

Tove Bjørgaas, utenriksmedarbeider i NRK

I demonstrasjonen deltok også tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin og krigsveteraner som viftet med konføderasjonsflagget fra borgerkrigen. Det flagget forbinder mange amerikanere med raseskillepolitikken.

Les mer: Rasistiske angrep på president Obama under budsjettkrisen

Når det blir viftet med utenfor en presidentbolig der det bor en svart familie er symbolikken sterk. Det har de siste to ukene blitt hevdet at president Obamas motstandere er så innbitte at de til slutt ikke klarer å la være å spille på rasismen.

Det er en farlig vei å gå i USA.