I det den amerikanske budsjettkrisen går inn i dag syv, er situasjonen fortsatt like fastlåst. Hvor lenge konflikten vil vare, er ikke godt å si. Partene er opptatt med å posisjonere seg, og lite har tilsynelatende skjedd i det politiske spillet, selv om ting kan tyde på at enkelte samtaler har funnet sted.
På lørdag ble et forslag om at de permitterte arbeiderne skal få etterbetalt lønn enstemmig vedtatt. I tillegg kalte forsvarsminister Chuck Hagel 350.000 sivile ansatte i Forsvarsdepartementet tilbake på jobb.
Selv om partene tidligere har kommet fram til enighet i siste liten, fryktes det at denne typen konfrontasjoner vil bli regelen snarere enn unntaket i tiden framover. Med kompromisser framprovosert av krise, vil begge partiene være misfornøyd med resultatene, og velgerne får et dysfunksjonelt politisk system. Dette er for tiden den største bekymringen.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Dyptliggende konflikt
Krisen vi nå er vitne til har bygget seg opp over flere år, og gjenspeiler en fundamental konflikt i det amerikanske samfunnet.
På grunn av ideologiske, politiske og kulturelle forskjeller er Kongressen preget av en dyp splittelse. En løsning synes å være utenfor rekkevidde. Selv kraftige samfunnssjokk som terrorangrepene 11. september i 2001 og finanskrisen i 2008 – hendelser man trodde ville føre til forsoning – har på sikt bidratt til økt polarisering i stedet.
LES OGSÅ: Flaue over sine egne politikere
Tea Party
Tea Party-bevegelsen har bitt seg fast, og dens driv og gjennomføringsevne fortsetter å overraske. Fløyen, som tilhører ytre høyre, slåss for mindre statlig innblanding, lavere skatter og et sterkt ønske om å beholde status quo. Velgergruppen er mannsdominert, hvit og tjener mer enn gjennomsnittet. Tea Party ønsker ikke de endringene i samfunnet som Obama-administrasjonens politikk representerer. Tilhengere frykter at store forandringer, som helsereformen, vil påvirke deres daglige liv på en negativ måte og motsetter seg dermed disse med alle tilgjengelige midler.
Det demokratiske partiet, på sin side, er lei av at det de anser som en nødvendig systemreform, blir forhindret av republikanerne, til tross for at Obama ble gjenvalgt. En helsereform har vært under planlegging siden begynnelsen av nittitallet, så å fire på kravene i denne saken vil oppleves som et bittert nederlag for partiet.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Vinnere og tapere
Demokratene ser ut til å vinne PR-krigen, i hvert fall på kort sikt. Partiet framstår som samlet, mens republikanerne har delt seg inn i to distinkte grupper. Den moderate delen av partiet har signalisert at de ønsker å forhandle. Speaker i Representantenes hus, John Boehner (R-Ohio), har høstet kritikk for å la ytre høyre fløy diktere resten av partiets politikk. Boehner har likevel, i følge New York Times, oppfordret partiet til å stå sammen å holde ut.
Obama går heller ikke helt fri. Kun 41 prosent av velgerne mener han gjør en god jobb – den dårligste målingen på to år.
Senatoren og Tea Party-politikeren Ted Cruz (R-Texas) har blitt utpekt som initiativtaker og syndebukk. Time Magazine skrev i helgen om hvordan Cruz i samarbeid med republikanske interesseorganisasjoner har planlagt budsjettkrisen siden i sommer. I et intervju med CNN på søndag påpekte Cruz at mens demokratene vant PR-krigen på kort sikt ved forrige «shutdown» i 1995, tapte ikke Det republikanske partiet på lang sikt. Kampen mot helsereformen er verdt det, argumenterte Cruz.
LES OGSÅ: Permitterte amerikanere får etterbetalt lønn
Spill for galleriet
På ABC News «This Week», søndag formiddag, sa Speaker John Boehner at republikanerne ikke har noen planer om å gi seg i spørsmålet om helsereformen. Boehner sa også at republikanerne i Huset ikke kommer til å vedta en økning i gjeldstaket dersom Obama-administrasjonen ikke går inn i forhandlinger med dem. «Det finnes nok et bakrom et sted», sa Boehner til ABCs George Stephanopoulos, «men det sitter ikke noen folk der».
Robert Costa, redaktør i det konservative tidsskriftet National Review, og en av få som slipper inn republikanernes innerste sirkler, skriver imidlertid i Washington Post at dette er et spill for galleriet og at samtaler om en løsning antagelig allerede er påbegynt. Se etter de små tegnene, skriver Costa. «Møter bak lukkede dører. Snakk om en større budsjettpakke.»
Dystre utsikter
Sannsynligvis vil de folkevalgte finne en løsning på budsjettkrisen. Også spørsmålet om heving av gjeldstaket vil etter alt å dømme løse seg i tolvte time. Det som skaper uro er at det er lite som tyder på forsoning mellom de to partiene. Konflikter som dette kan derfor bli en vanlig seanse i Washington. Taperne er det amerikanske folket, som sitter igjen med et dysfunksjonelt politisk system, men velgerne er også de eneste som kan gjøre noe med det.
