100 år med forsømmelser

Nå må vi betale for flere generasjoners svikt i vedlikeholdet av norske vann- og avløpsnett. Da må jobben gjøres så effektivt som mulig.

Legging av vannrør

Det norske vann og avløpsnettet krever en full overhaling. Da må kommunene sette jobbene ut på anbud for å sikre at ikke regningen blir større enn nødvendig, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Regningen for det manglende vedlikeholdet av nettet er på ufattelige 280 milliarder kroner. Det tilsvarer to års helsebudsjett.

Enhver generasjon har en tendens til å sende regninger til generasjonen som kommer etter. En av de verste regningene vår generasjon overtar er vedlikeholdet av vann- og avløpsnettet. I 100 år har Norge slurvet med nettet, kanskje fordi vi ikke ser det. Det ligger jo under bakken.

Gigantregning

Nå kan ikke arbeidet utsettes lengre. Rent vann krever en totaloverhaling av hele det norske vann- og avløpsnettet. Norsk Vann anslår at investeringsbehovet er 280 milliarder kroner frem mot 2040. Regningen kan sikkert bli noe lavere eller høyere. Det avhenger selvsagt av hvor effektivt jobben gjøres. Det blir dyrt – men la oss passe på at det ikke blir enda dyrere fordi vi dropper konkurranse om jobben.

I stedet for å konkurranseutsette prosjektene kan kommunene nå i større grad forespørre sine utvalgte leverandører direkte.

I fjor trådte nye regler om offentlige innkjøp i kraft. En av endringene var at kommunal sektor igjen fikk mulighet til å benytte forsyningsforskriften ved innkjøp av varer og tjenester som omhandler forsyningsaktiviteter, blant annet drikkevann og avløpshåndtering. Forskriften kan for den uinnvidde fremstå som en bagatell, men konsekvensene er for mange private entreprenører langt fra bagatellmessige. Det handler kort og godt om tilgangen på arbeid.

Kan hemme konkurransen

Før endringen var kommunene pålagt å lyse ut anleggskontrakter for vann- og avløpstjenester med en verdi på over 1,3 mill. kroner til konkurranse i det åpne markedet. I dag er denne grensen hevet til 51 mill. kroner. I stedet for å konkurranseutsette prosjektene kan kommunene nå i større grad forespørre sine utvalgte leverandører direkte.

Ta de gode private kreftene i bruk.

En slik utvikling fører til at færre oppdrag enn tidligere blir kunngjort og på denne måten gjort kjent for markedet. Det å unngå konkurranseutsetting av vann- og avløpsprosjektene er ikke et kostnadseffektivt tiltak hvis målet er å holde gebyrene nede.

Julie Brodtkorb, Adm.dir. MEF

Julie Brodtkorb, Adminstrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund.

Konkurransen svekkes og sjansen for at de mest kompetente leverandørene blir oversett øker.

Jeg ser at det er startet en debatt om hvorvidt innbyggerne betaler for mye for kommunenes vann- og avløpstjenester. Huseiernes Landsforbund mener svaret er «ja». Kommunene selv, her representert ved Norsk Vann og KS, er uenige og viser til at avgiftsforskjeller skyldes ulik befolkningstetthet og naturgitte forutsetninger.

Slipp private selskaper til

Hvis vi skal diskutere avgiftsnivå må vi også diskutere om kommunene er dyktige nok til å utnytte kompetansen og kapasiteten som de private leverandørene innehar – små og store entreprenører fra Gamvik til Lindesnes. I de fleste kommunene er det disse bedriftene som setter kommunale planer ut i livet og fornyer gamle ledningsnett.

Konkurransen svekkes og risikoen for at de mest kompetente leverandørene blir oversett øker.

Kommunene har potensial til å bli bedre på dette området. Vi alle bør derfor kreve at våre kommuner, som eier nettet, konkurranseutsetter jobben. Om ikke kan resultatet bli høyere avgifter enn nødvendig.

Jeg håper Norsk Vann og KS kan komme med en sterk oppfordring til sine medlemmer fremover: Ta de gode private kreftene i bruk ved å lyse ut små og store kommunale prosjekter på det åpne markedet.

Det fortjener innbyggerne.