Kenya Pope Pollution
Foto: Ben Curtis / Ap

En ny epoke

Har vi menneskene forandra Jorda så mye at vi har gått inn i en ny geologisk epoke? Om noen måneder kan vi få svar.

NB! Dette er en av våre utvalgte saker fra arkivet til glede for nye lesere.

For 11.700 år siden førte overgangen fra siste istid til varmeperiode at vi gikk inn i en ny geologisk epoke – holocen.

Siden da har folketallet på Jorda steget fra omtrent fire millioner til drøyt sju milliarder, og jordbruksrevolusjonen tillot oss å gå fra jeger-/sankersamfunn til avanserte sivilisasjoner. Det er i det hele tatt vanskelig å krangle på at mennesket har tatt over Jorda på en måte ingen andre arter noen gang har vært i nærheten av å gjøre.

Men har vi nå forandra Jorda så mye at vi allerede har gått inn en ny geologisk epoke? Lever vi i antropocen – menneskets tidsalder?

Siden den nederlandske nobelprisvinneren Paul Crutzen lanserte antropocen-begrepet i 2000 har flere argumentert for det. Mange har også argumentert mot.

Nå har forskerne i Antropocen-arbeidsgruppa publisert en rapport i Science der de hevder at "antropocen skiller seg fra holocen både funksjonelt og stratigrafisk".

Fra arkeikum til holocen

La oss ta det fra starten – helt fra starten. Jorda ble danna for omtrent 4,6 millarder år siden, og de første 2,1 milliarder åra kaller vi arkeikum. I løpet av arkeikum gikk Jorda fra å være kosmisk støv og steinmateriale under konstant bombardement fra meteoritter til å bli en planet med hav, fjellkjeder og enkle organismer.

Arkeikum er ett av tre eoner vi deler Jordas historie inn i, de to andre er proterozoikum (2,5 milliarder år siden - 542 millioner år siden) og fanerozoikum (542 millioner år siden - i dag).

Eonene deles igjen inn i æraer, i fanerozokium finner vi paleozoikum, tida da livet krøyp opp på land, mesozoikum, dinosaurenes tidsalder, og kenozoikum, den nåværende, som starta for 66 millioner år siden.

Kenozoikum er delt inn i tre perioder, paleogen, neogen og kvartær. Kvartær, perioden som strekker seg fra 2,58 millioner år siden og frem til i dag, er delt inn i to epoker – pleistocen og holocen.

Holocen er altså den geologiske epoken vi, foreløpig, befinner oss i. Spørsmålet er om den nå er over, bare 11.700 år etter at den starta. Kanskje har den til og med vært over i et par hundre år allerede?

– Dette er svære greier

Antropocen-arbeidsgruppa har kommet fram til at mennesket har forandra Jorda så mye at det rettferdiggjør innføringa av en ny geologisk epoke.

– Rapporten viser at forandringene som har skjedd de siste åra er like voldsomme som de som skjedde da den siste istida slutta. Dette er svære greier, sier Colin Waters, en av forfatterne bak studien, til Guardian.

Antropocen-arbeidsgruppa er nedsatt av Subcommission on Quaternary Stratigraphy, som igjen er en underavdeling av International Commission on Stratigraphy. Sistnevnte sitter med makta, det er de som bestemmer om noe skal forandres i den geologiske tidsskalaen.

Felix Gradstein

- Det handler litt om geologi, men mest om at vi må forstå at vi må ta ansvar, sier Felix Gradstein

Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO

– Det er en lang vei å gå før en endelig beslutning blir tatt, sier Felix Gradstein til NRK.

Gradstein er professor i geologi ved UiO, og leda International Commission on Stratigraphy fra 2000 til 2008. I tillegg er han en av forfatterne bak den svært toneangivende The Geologic Time Scale 2012.

Han forklarer at de har delt inn Jordas geologiske historie i æraer, perioder og epoker basert på store og viktige endringer som har etterlatt seg spor.

– For et par hundre år siden fant vi for eksempel ut at det var forskjell på kritt-tida og jura-tida, det var helt tydelig. Denne situasjonen er litt annerledes, vi har ikke definert skifter i vår egen tid før.

Plast, betong og aluminium

Det hersker liten tvil om at mennesket har satt sitt preg på Jorda, i rapporten fremhever antropocen-arbeidsgruppa de viktigste forandringene:

  • Vi produserer enorme mengder plast, veldig mye av dette ender opp i havet og på søppelfyllinger. Det brytes svært sakte ned, og vil sannsynligvis kunne dukke opp som fossiler i fremtida.
  • Kunstgjødsel har ført til nitrogen- og fosforinnholdet i jorda er dobla i løpet av det siste århundret.
  • CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt med omtrent 120 deler per million siden den industrielle revolusjon.
  • Aluminium, som nesten ikke finnes i naturen, har vi nå mengder av. Den globale produksjonen har økt med 98 prosent siden 1950.
  • I løpet av de siste 20 åra har vi lagd 25 billioner tonn betong. 25 billioner tonn.
  • Vi har forandra mer enn halvparten av Jordas landoverflate med blant annet veier, bygninger og jordbruk.
  • De siste seksti åra har vi bygd omtrent én stor demning hver dag på verdensbasis. Dette forstyrrer blant annet sedimenttilførsel til havene.
  • Isotoper av radioaktivt nedfall fra atomprøvespregninger på midten av 1900-tallet vil kunne spores over hele Jorda i hundretusenvis av år.
  • Arter utryddes i stadig høyere tempo, mange argumenterer for at vi er på vei mot den sjette masseutryddelsen.

Men antropocen-debatten handler ikke bare om geologiske spor. Crutzen, forskeren bak begrepet, sa at motivasjonen var å få verden til å våkne og ta ansvar i klimasaken.

Henrik Svensen

Henrik Svensen sier at antropocen er både geologisk og politisk.

Foto: UiO

Henrik H. Svensen, geolog ved UiO, har i et debattinnlegg i Vagant tatt til orde for at antropocen bør innføres, der han blant annet skriver at "antropocen-begrepet skaper en ny forståelse av jordens skjøre dynamikk".

– Det er vanskelig å se bort fra politikken i det, og å forholde seg helt nøytralt til noe man står midt oppi selv. Men jeg synes rapporten er ryddig, og at antropocen absolutt står på egne ben rent geologisk, sier han til NRK.

Han presiserer at tanken om en ny geologisk epoke ikke er noe som har oppstått de siste åra, men at geologer har tenkt på det tidligere uten å kalle det antropocen.

– Vi trenger antropocen

John-Inge Svendsen som er geolog ved UiB er en av dem som ikke synes tida er inne for å definere en ny epoke.

– All inndeling må ha en praktisk nytte, og jeg har til gode å møte en geolog som har behov for å få den grensa definert. Det bør ha en praktisk betydning, ikke en politisk, sier han til NRK.

Han poengterer at det ikke er fordi han ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, men at han ikke tror dette er veien å gå.

– Vi snakker om en veldig kort periode, om 20 år tenker vi kanskje at det var dumt å plassere grensa akkurat der vi gjorde, det er greit å få litt avstand.

Og akkurat det der med når antropocen eventuelt skal starte er litt vanskelig. Noen mener vi bør forholde oss til jordbruksrevolusjonen for tusenvis av år siden. Andre mener den industrielle revolusjon er et naturlig startpunkt.

– Den industrielle revolusjon gjelder bare Europa, så det er ikke en viktig grense. Atomprøvesregningene på femtitallet førte derimot til en geokjemisk forandring som vises over hele verden, sier Gradstein.

Det er denne grensa antropocen-arbeidsgruppa har foreslått å bruke, at vi blir enige om at antropocen starta i 1950.

I april skal antropocen-arbeidsgruppa møtes på Fridtjof Nansens Institutt ved Lysaker. Hvis de blir enige om et forslag, skal det vurderes av International Commission on Stratigraphy i august. I løpet av året kan vi altså befinne oss i en ny geologisk epoke.

– Vi trenger antropocen, geologer bør hjelpe til med den politiske prosessen. Da kan politikere si, "vi er i antropocen, og det er skummelt", sier Gradstein.

Jordas historie

Alle eonene, æraene, periodene og epokene på ett bilde.

Foto: United States Geological Survey
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost