Dermed er det bra at de fleste av oss kildesorterer og kjenner ordet gjenvinning. Søppelmengden varierer faktisk ganske mye fra kommune til kommune, men alle steder er det nå systemer for å sortere slik at vi skader natur og miljø minst mulig.
Hvis du lurer på hvilke ordninger som fins der du bor, kan du ringe kommunen. God informasjon gir også retursamarbeidet Loop sine hjemmesider:
Derfra er Statistisk sentralbyrå og Statens forurensingstilsyn sine fakta om avfall lett tilgjengelig.
Pastaskruer på tanken
Mellom 60 og 90 prosent av all papp- og plast, og glass- og metallemballasje blir gjenvunnet her i landet i dag. Dermed spares luft og vann for skadelige stoffer fra forbrenning, og materialene kan brukes om igjen i nye produkter – som ellers ville trengt mer energikrevende utvinning av mer råstoffer.
Organisk avfall som matrester, tre, papp og papir kan også brukes som energikilde. Nylig kunne vi lese i mediene om planer for å la kommunale busser gå på biobrensel fra gamle middagsrester – altså fra gass som utvikles i matavfall. Tenk når karbonaden og pastaskruene som ble til overs, ligger og godgjør seg i bussen du tar til jobb.
Nye dynger lukter verre
Vi blir altså stadig flinkere til å putte avfallet i riktig dunk. Men det betyr ikke at søppeldyngene er utryddet. En del plastemballasje, møbler og rivningsavfall havner fortsatt der. Gipsplater, madrasser, malt treverk og ymse forurenset masse gir mer homogene fyllinger som faktisk skaper større luktproblemer enn gamle dagers deponier.
I tillegg har moderne fyllinger dobbelt bunntetting for å skåne grunnvannet.Mye plast gir dårlig drenering og fører til at vann blir stående i dyngene. Alt dette skaper god vekst for bakterier som produserer den svært giftige og illeluktende gassen H2S, også kjent som ”råtne egg”-lukt.
