Etter all sannsynlighet dreier det seg om en art i , som skiller seg klart fra de artene som forskerne tidligere har hentet opp fra polhavet. Skapningene er rovdyr og åtseletere, de kaster seg over alt fra polartorsk til hvalkadaver med en sensasjonell apetitt.
Fyller hele kroppen
-Slike krabater kan være svært lenge uten mat, og da svinser de rundt på de store havdypene med tomme skall, nesten som en zeppeliner. Når de kommer over et kadaver, fyller de kroppen med mat på kort tid. Helt utrolig, sier professor i marinbiologi ved , .
Dypvannsfelle med råtten torsk
Opprinnelig var planen å fange Eurythenes, en nær slektning til den velkjente tangloppa som lever i fjæresteinene. Schrödingers Katt når de rigget til ei dypvannsfelle, fylte den med råtten polartorsk, og senket den 1200 meter ned til bunnen av Kongsfjorddypet vest for .
Ubeskrevet art
Til forskernes store overraskelse var det slett ikke Eurythenes som dukket opp i dypvannsfella, men en ny og ubeskrevet art i Anonyx-slekta.
-Det er smått utrolig. På dette området i fjor fant vi bare Eurythenes, og ingen av denne. De må altså leve side om side der nede. Du snakker om å få hakeslepp, sier professor ved . Berge er blitt godt vant til overraskelser på sine tokt i Arktis.
Ukjent pigment?
-Vi har heldigvis en masterstudent, Hanne Thoen, som nå skal bruke all sin tid til å studere denne skapningen nærmere. Det vi er mest spente på, er pigmentet. Hvor kommer denne sterke rødfargen fra, undrer Johnsen.
-Hanne må nøste opp i dette mysteriet. Hun skal identifisere pigmentene og se på hvilke funksjoner de har. Kanskje kan denne krabaten også bli verdifull i et område som bioprospektering, sier en oppglødd professor Johnsen.
Den siste villmark
-Havdypene her i arktis er blant de siste ”frontiers of science”, vi vet veldig lite om livet der nede, og om de artene vi finner. Bare det faktum at vi nå har funnet en monokultur av en helt ny art tilsier at det er prosesser der nede som vi overhodet ikke kjenner til, fastslår Berge.
-Både Eurythenes og denne nye skapningen har det til felles at de er noen glupske beist. De kaster seg over maten med en apetitt som kan få enhver forsker til å fryse litt på ryggen. Skjønt, egentlig er vel ”polhavets hyener” et mer dekkende navn enn ”polhavets piraya”. De er mer åtseletere enn rovdyr.
