– Ser ut som det går mot en ganske stor nedsmelting

Frykten for radiokative utslipp øker i Japan og strålingsverdiene i landet blir høyere. Nedkjølingen av tre reaktorer er ute av kontroll. En norsk ekspert tror det snart er for sent å stoppe det som skjer.

Jordskjelvet og tsunamien som har ramma Japan har ført til problemer i flere atomkraftverk. Det er rapportert om flere eksplosjoner i Fukushima-kraftverket, senest natt til tirsdag. Den siste eksplosjonen var av samme type som de to første. I tillegg har andre kraftverk problemer med nedkjøling av reaktorene.

Japanske myndigheter hevder strålingsfaren ikke er spesielt stor, men målinger gjort på et amerikansk skip tyder på noe annet. Etter den siste eksplosjonen blir også strålinga i et flere kilometer stort område beskrevet som farlig for mennesker.

Blant annet er strålingsverdiene i Tokyo "høyere enn normalt". Tokyo ligger 240 kilometer sør for Fukushima. Det får befolkninga i Japan til å tro at myndighetene holder tilbake informasjon.

Tverrsnitt av samme type atomreaktor som er brukt i Fukushima reaktorene.

Slik ser atomreaktorene i Fukushima ut. Det er den ytre delen som har eksplodert.

Foto: general electric

Mislykka forsøk med sjøvann

Problemene i atomkraftverkene er nå først og fremst knytta til avkjøling av reaktorene. Dieselaggregatene som skal sørge for dette ble ødelagt av tsunamien, og japanske myndigheter forsøker nå å kompensere ved å pumpe inn sjøvann.

– Det begynner å bli for sent å få stoppa det som skjer. De har visstnok fylt på med sjøvann, men jeg har hørt at det var mislykka. Det ser ut som om det går mot en ganske stor nedsmelting, sier reaktorfysiker Sverre Hval til NRK.

Her kan du se hvor kraftverket ligger, og hvordan myndighetene planlegger å fylle reaktorene med sjøvann for å kjøle dem ned:

Video Grafikk: Problemer med Fukushima-kraftverket i Japan

Fra uran til elektrisk energi

Atomkraftverk omdanner kjernefysisk fisjon til elektrisk energi, en prosess der uranisotopen U-235 står sentralt. Små kuler med anrika uran blir plassert i lange metallstaver, vanligvis lagd av zirkaloy. Disse stavene kalles brenselsstaver.

Det er i brenselsstavene selve fisjonsprosessen foregår. Nøytroner frigjøres, og deler urankjernene. Dette frigjør nye nøytroner, og prosessen starter på nytt.

Fisjon frigjør varme, og brenselsstavene varmer dermed opp vannet de er senka ned i. Vannet blir til damp, og dampen driver turbiner som genererer elektrisk energi.

For å forhindre overoppheting brukes såkalte kontrollstaver bestående av et materiale som absorberer nøytroner - hafnium, bor eller kadmium.

Avstanden mellom kontrollstavene og brenselsstavene regulerer den kjernefysiske reaksjonen. Fjerner man kontrollstavene fra brenselsstavene absorberer de færre nøytroner og det genereres mer varme. Senker man kontrollstavene ned blant brenselsstavene skjer det motsatte.

Sånn er en typisk kokvannsreaktor oppbygd:

Kjernekraftverk

1. reaktortank 2. brenselsstaver 3. kontrollstaver 4. sirkulasjonspumpe 5. Motor, kontrollstaver 6. damp 7. vann 8. høytrykksturbin 9. lavtrykksturbin 10. generator 11. magnetiseringsdynamo 12. kondensator 13. kjølevæske 14. forvarmer 15. vannpumpe 16. kaldtvannspumpe 17. betonginnkapsling

Foto: Wikimedia Commons

– Kan bli veldig alvorlig

Hval forklarer at manglende nedkjøling vil føre til at brenselsstavene smelter når temperaturen stiger opp mot 2800 grader.

– Deretter vil metallkapslingen ryke så de små urankulene faller ned i bunnen av reaktortanken. Hvis det ikke er noe vann der heller vil kulene smelte seg gjennom bunnen av tanken og havne på gulvet i reaktorinneslutninga, forteller han.

Det kan bli veldig alvorlig, det er ikke godt å si.


På tross av at japanske myndigheter holder på at strålefaren er begrensa, har de nå oppjustert hendelsen ved Fukushima til å være ei atomulykke.

Minister Yukido Edano medgir også at alle de tre reaktorene som var i drift da jordskjelvet inntraff med høy sannsynlighet står overfor nedsmelting.

Verst siden Tsjernobyl

Astrid Liland er seksjonssjef i Statens strålevern, og sier at det nå er reaktorens inneslutning som er avgjørende for utfallet.

– Det slippes store mengder radioaktivitet ut fra reaktorkjernen, og hvis inneslutninga ryker vil man få et betydelig utslipp til omgivelsene, sier hun til NRK.no.

Hun sier at det er vanskelig å vurdere hvor mye som eventuelt vil slippes ut, og at utslippene vil minske etter hvert som det har gått lengre tid fra kraftverkets shutdown.

Konsekvensene kan uansett bli store.

– Arbeiderne ved verket kan bli utsatt for så høye stråledoser at de får akutte stråleskader - brannskader, organsvikt og i verste fall død.

Liland forteller at befolkninga generelt er evakuert i en radius på 20 km, og vil ikke få akutte skader.

– De vil over tid kunne bli utsatt for større kreftrisiko, da særlig leukemi og kreft i skjoldbruskkjertelen, sier hun og presiserer at vær og vind har mye å si for disse konsekvensene.

Katastrofen vil uansett ikke anta Tsjernobyl-proposjoner, forklarer Liland.

– Der brukte de grafitt til å kontrollere brenselsstavene, grafitten tok fyr og brant i en uke. I Fukushima brukte de vann.

– Men dette er uansett det usammenlignbart største atomuhellet siden Tsjernobyl.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)