Yasin kan bli tvangsreturnert til Talibans Afghanistan

I leiligheten i Bergen holder Yasin sin to måneder gamle datter og viser henne stolt frem.

Sammen med konen har Yasin bodd i Norge i seks år, og i fjor ble den lille familien til tre.

Men det er bare konen Asisa og den norskfødte datteren som har oppholdstillatelse i Norge.

– Jeg er engstelig og tenker mye på situasjonen min, sier han.

Utsatt utreiseplikt

Konen Asisa kom til landet i 2009, og fikk oppholdstillatelse. I 2015 kom Yasin, men fikk avslag på asylsøknaden.

Begrunnelsen fra norske myndigheter var at Afghanistan er trygt, og at Yasin ikke oppfyller kravet til å få status som flyktning. Det viser avslagsbrevet NRK har sett.

Nå er Yasin en av 190 afghanske asylsøkere med utreiseplikt fra Norge.

Men da Taliban begynte å rykke fram i landet i august i fjor, stanset Norge tvangsreturer til Afghanistan.

Situasjonen var for usikker.

Returstoppen gjelder frem til 31. januar.

– Så lenge vi har levd, har Afghanistan aldri vært et trygt land, sier familien.

Må til Afghanistan for å søke familiegjenforening

Familien kom til Norge for å starte et nytt liv.

På grunn av at Yasin fikk avslag og utvisningsvedtak har han ikke hatt rettigheter på helsehjelp, skole eller jobb.

Etter at Yasin fikk endelig avslag på asylsøknaden, fikk familien beskjed om å søke familiegjenforening.

Men for at de skal få til det, må Yasin reise først tilbake til Afghanistan.

– Den sjansen tør vi ikke å ta. Det er veldig risikabelt, sier Yasin.

Nå er konen Asisa redd for å miste mannen.

– Jeg håper regjeringen finner en god løsning og ikke sender mannen min og andre som er i samme situasjon tilbake til Afghanistan, sier hun.

Ekspert: Ikke forsvarlig å sende folk tilbake

Familien tilhører den etniske minoritetsgruppen hazara. Gruppen har tidligere vært utsatt for voldelige angrep og forfølgelse fra Taliban.

Selv om Taliban har lovet endring fra sist de satt med makten, sier forsker og Afghanistan-ekspert Arne Strand at minoritetsgrupper ikke stoler på Talibans lovnader.

– Etter at Taliban tok makten var det spesielt religiøse og etniske minoritetsgrupper, som hazarer, som følte seg spesielt utsatt fordi de har blitt forfulgt mange ganger før i historien, sier Strand, som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen (CMI).

– Er det forsvarlig å returnere folk til Afghanistan nå?

– Nei, absolutt ikke. Det er seks måneder siden Norge hentet 800 afghanere til Norge i frykt for at Taliban skulle ta hevn på nettopp etniske minoritetsgrupper, og at deres rettigheter og muligheter skulle bli tatt ifra dem, sier han.

Denne helgen kom representanter fra Taliban på offisielt besøk til Norge. Utenriksminister Anniken Huitfeldt sa til NRK fredag at Norge er «ekstremt bekymret for den alvorlig situasjonen i Afghanistan».

– Det er en fullskala humanitær katastrofe for millioner av mennesker. For å hjelpe de sivile i Afghanistan må det internasjonale samfunn, så vel som afghanere fra ulike deler av samfunnet, ha dialog med Taliban, sa utenriksminister Huitfeldt.

Hun la til at møtet ikke innebærer en legitimering eller anerkjennelse av Taliban.

Strand ved CMI mener afghanere med utreiseplikt må få en sjanse til å vurdere sakene sine på nytt.

– Det er stor usikkerhet rundt hvordan Taliban utvikler seg, sier han.

– Bør ikke sende folk tilbake

Utlendingsnemnda (UNE) vil ikke stille til intervju i denne saken.

– Akkurat nå jobber vi med å se på om det eventuelt blir en forlengelse av suspensjonen av utreiseplikten. Vi vil komme med en ny vurdering innen 31. januar, sier avdelingsleder Ingvild Bjørlin Solberg i Utlendingsnemnda til NRK.

NRK har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet, men de ønsker ikke å kommentere saken.

Generalsekretær Pål Nesse fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier at mange nå er preget av usikkerhet fordi returen er satt på vent.

– Situasjonen i Afghanistan har endret seg så mye at man ikke bør sende folk tilbake, sier han.

– Man kan ikke evakuere noen fordi det er skummelt og samtidig returnere andre med fly andre veien.