Taliban til NRK: – Svært positive og ser frem til møtet

Taliban bekrefter overfor NRK at deres fremste diplomater er på vei til Oslo.

– I morgen vil en høytstående delegasjon ledet av vår utenriksminister Amir Khan Muttaqi reise til Norge, sier talsmann Bilal Karimi til NRK.

Karimi sier Taliban håper og tror at turen til Norge vil være både nyttig og produktiv.

– Vi er svært positive og ser frem til møtet. Vi skal møte amerikanske og europeiske representanter i Oslo. I tillegg vil vi møte afghanske politiske ledere, og representanter for sivilsamfunnet. Det som står på dagsorden er livsviktig. Vi tror det vil være en fruktbar tur, sier Karimi.

Roser Norges rolle

Det er første gang siden maktovertakelsen i fjor høst at representanter fra Taliban-ledelsen vil besøke et vestlig land.

På spørsmål om Norges rolle i de forestående samtalene i Oslo, er Taliban-talsmannen full av godord om Norges innsats.

– Vi reiser etter offisiell invitasjon fra Norge, som er en viktig nasjon som alltid har spilt en konstruktiv rolle i fredsarbeid. De strever etter å finne løsninger på internasjonale konflikter, og gjør også en beundringsverdig innsats på den humanitære fronten, sier Karimi.

Besøket blir kjent kort tid etter at en norsk delegasjon møtte Taliban i Kabul. Møtene vil finne sted 23.–25. januar ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

• Her møter Norges ambassadør Taliban

Demonstrerte utenfor Utenriksdepartementet

Ikke alle synes Taliban-besøket er en god idé. I kveld møtte et femtitalls personer opp foran Utenriksdepartementet i Oslo sentrum for å vise sin misnøye.

Slagord som «stop killing afghans», «the world is watching» og «taliban are terrorists» gjallet gjennom vinterlufta. Mange av de frammøtte var eksil-afghanere i Norge.

En av arrangørene var Shahla Sultani som forteller at hun har bodd i Norge i 30 år.

– Taliban står på USAs svarteliste over terrorister. Hvordan kan Norge forhandle med dem når vi er kjent med hva de står for. Vi vet hva de står for og hva de gjør, sier Sultani til NRK.

– Det vil selvsagt være sterke meninger

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier hun forstår at Talibans besøk vekker reaksjoner. Men hun avviser at besøket betyr en anerkjennelse av Taliban.

– Dette er ikke et statsbesøk, dette er et stort internasjonalt møte der det kommer representanter fra flere land. Det vil selvsagt være sterke meninger om det. Jeg tror ikke på samtale-boikott, men vi må være klare i våre krav. Enten det gjelder kvinners rettigheter eller menneskerettigheter, sier Huitfeldt til NRK.

Huitfeldt mener dialog med dem som faktisk styrer landet er viktig for å kunne hjelpe de sivile i Afghanistan.

– Vi vil stille sterke krav til Taliban, men vi vet jo ikke om de vil gjennomføre. Det som er viktig er å unngå en humanitær katastrofe. Det er viktig å ha denne dialogen, sier hun.

• Taliban til NRK: – Ikke døm oss, gi oss tid!

Sterkt kritisk til besøk

FrPs utenrikspolitiske talsmann, Christian Tybring-Gjedde, sier Taliban ikke har noe som helst å gjøre i Norge.

– Å forhandle med dem er å anerkjenne at de er legitime styresmakter på lik linje med siviliserte land. Det hører ikke hjemme noe sted, sier Tybring-Gjedde.

Han mener det er feil at Norge skal gi penger til landet, i et ønske om at lokalbefolkningen skal få det bedre.

– Taliban kommer til å berike seg selv i denne prosessen. At regjeringen ønsker å åpne lommeboken, er i beste fall naivt. Dette kan føre til at Taliban kan fortsette å praktisere sitt ekstreme regime, som undertrykker kvinner og ødelegger landet for alle, sier Tybring-Gjedde.

Norge gir i dag ikke penger til myndighetene i Afghanistan.

Et land i krise

Tema for samtalene vil blant annet være den humanitære krisen i Afghanistan.

Det krigsherjede landet er rammet av dyp fattigdom, pandemi og den verste tørken på 20 år. Økonomien er på randen av kollaps.

– Våre folk på bakken, og våre partnere, ser denne tragedien utfolde seg hver dag rundt om i landet. 4-åringer som veier bare 9 kilo, uthulede utgaver av det de skal være, sa FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths tidligere denne måneden.

Bistand pleide å utgjøre om lag 40 prosent av Afghanistans økonomi målt ved brutto nasjonalprodukt (BNP).

Etter at Taliban tok makten, har mye av støtten stanset opp. Vestlige land har frosset milliarder av dollar i bistand og eiendeler.

Ingen vestlige land gir lenger bistand direkte til myndighetene i Afghanistan, men kanaliserer alt gjennom internasjonale organisasjoner som FN.

Også norske myndigheter har stanset pengestøtten til afghanske myndigheter.

Norske diplomater har hatt løpende kontakt med Talibans ledere i flere år, gjennom fredssamtalene i Doha mellom Taliban og de daværende afghanske myndighetene.

Norge har formannskapet i FNs sikkerhetsråd denne måneden, og har kvinner, fred og sikkerhet som en av sine hovedprioriteringer.

– Humanitær bistand er helt nødvendig, men det er ikke nok. Vi må unngå at grunnleggende tjenester som helse og utdanning kollapser. Vi må støtte levebrødet til familier og lokalsamfunn. Det kan begrense antallet som trenger humanitær bistand, sier utenriksministeren.

Vil ta opp kvinners rettigheter

Taliban har innført strenge begrensninger på kvinners frihet og rettigheter. Blant annet nektes afghanske kvinner å inneha en rekke jobber utenfor helse- og utdanningssektoren.

Det er innført påbud om bruk av hodeplagget hijab for jenter og kvinner. Retten til utdanning er betydelig innskrenket.

De nye reglene har blitt møtt med til dels høylytte protester.

Torsdag stormet politiet en leilighet i Kabul og pågrep aktivisten Tamana Zaryabi Paryani. Hun var en av rundt 25 kvinner som sist søndag deltok i en demonstrasjon mot kravet om at alle kvinner må bære hijab offentlig.

Flere kvinnelige aktivister over hele landet har gått i dekning og flere er meldt savnet siden Taliban tok over makten i høst.