Hopp til innhold

Så «enkelt» lagar du sylta graskar

Safting, sylting og hermetisering av frukt, bær og grønsaker er gamle tradisjonar som er i ferd med å gå i gløymeboka. Men ikkje hos alle...

Kari Støfringsdal viser fram korleis ein syltar og hermetiserer

GAMLE TRADISJONAR: Sylting, safting og hermetisering er ikkje kvardags på norske kjøkken lenger.

Foto: Gro Ravnestad / NRK

På kjøkkenet til Kari Støfringsdal i Jølster er det som regel alltid noko godt på kok. No om dagen ligg det fullt i eple, plommer, pærer og andre godsaker på disken hennar.

Men også ei frukt som mange ikkje er vande med å bruke til matlaging – graskaret.

– Mange knyter dei ikkje til så mykje anna enn Halloween, og då til bruk som maske og lykter og slike ting. Men eg synest graskaret framleis bør brukast til mat, seier Kari Støfringsdal.

Vil halde liv i tradisjonane

Med røynde hender reinskar ho den store oransje frukta. Trikset hennar er først å dele det i to, så ta ut frøa og kvernene.

– Det er sjølve fruktkjøtet vi skal bruke. Når eg har fjerna innmaten deler eg graskaret opp i båtar, så er det lettare å reinske. Deretter skjærer eg av skalet, og så deler eg det opp i litt store terningar, seier ho medan ho jobbar flittig.

66-åringen har gitt ut fleire kakebøker, både med tradisjonell middagsmat og all slags kaker. Som gamal husstellærar er ho oppteken av å halde i hevd dei gamle tradisjonane, og med all sin kunnskap reiser ho rundt for å halde kurs.

(Artikkelen held fram under)

Safting, sylting og hermetisering av frukt, bær og grønsaker er gamle tradisjonar som er i ferd med å gå i gløymeboka. Men ikkje heime hos Kari Støfringsdal, som her viser fram sylting av graskar.

SLIK: Del graskaret i litt store terningar, og kok det i sukkerlaken til bitane er blanke og så vidt møre. FOTO: Gro Ravnestad.

– Ikkje som i husmora sin gullalder

Blant tradisjonane som er i ferd med å gå i gløymeboka hos mange er nettopp safting, sylting og hermetisering. Men det ser ut til at interessa er i ferd med å vakne til liv igjen.

– Interessa er større no enn den har vore på mange år. Eg har sett auka interesse for både safting, sylting og hermetisering, og har halde kurs fleire stader, seier ho.

– Det er ikkje slik at folk vil lage i store mengder slik husmora gjorde i sin gullalder på 1950 og 1960-talet, men dei vil lage eit par glas som ser flotte ut.

– Mange vil også lage litt julepresangar. I dag er det slik at dei aller fleste har det meste, og då er det kjekt å kunne gje vekk noko spesielt, seier Støfringsdal.

Lagar sukkerlake med eddik

Sylta graskar er fint som tilbehør til både fisk, kjøtt og julepålegg

GRASKAR: Kanskje ikkje det folk flest brukar sylte, men graskar passar perfekt til dømes til julepålegg, seier Kari Støfringsdal.

Og eit glas med sylta graskar er blant tinga folk lett kan få til med litt arbeid på kjøkkenbenken. På kjøkkenet hennar luktar det syrleg av eddik, for nettopp det er ein viktig ingrediens.

– Eg laga rein lake, på same måte som ein gjer når ein hermetiserer elles, berre at eg her brukar eddik, sukker og heil ingefær, og ikkje vatn og sukker som når ein hermetiserer til dømes plommer og pærer.

– Når ein skal sylte grønsaker, som agurk, raudbetar eller graskar, så brukar ein eddik slik at det blir syre.

– Grunnen til det er både smaken, men også at ein senkar ph-verdien. Det gjer det mykje tryggare, og bakteriane vil ikkje trivast, forklarar Støfringsdal.

– Passar til det meste

Men eit spørsmål mange kanskje stiller seg, kva skal ein bruke sylta graskar til?

– Det går til det meste. Det er veldig godt i jula, då kan ein sette det fram på frukostbordet saman med julepålegg av kjøtt. Men det passar også godt til stekt fisk, men dei fleste er kanskje vande med det som tilbehøyr til kjøtt, seier ho.

Før ho puttar graskarterningane i laken, kokar ho dei i vatn i to-tre minutt.

– Då blir dei gjennomvarme. Så slår eg av vatnet og har dei oppi sukkerlaken, seier Støfringsdal.

(Artikkelen held fram under biletet)

Kari Støfringsdal viser fram sylta graskar

IKKJE SÅ VANSKELEG: Superkokken Kari Støfringsdal

Foto: Gro Ravnestad / NRK

– Reinhald, reinhald og reinhald

I oppskrifta hennar forklarar ho korleis ho kokar graskarbitane porsjonsvis i laken til dei er blanke og så vidt møre. Deretter skal dei over på glas. Og då er det ein ting som er viktig.

– Reinhald, reinhald og reinhald, messar Støfringsdal.

– Det mange gjer feil er at dei ikkje er nøye nok med dette.

Og den erfarne kokken har også her nokre enkle tips på lager.

– Det beste er å vaske glasa når du tømmer dei, då er det berre å ha dei oppvaskmaskina, og så set du på lokket når du set dei vekk. Då er dei reine når du skal bruke dei.

– Ta dei fram, legg dei i varmt vatn litt, og så har du dei inn i ein kald steikeomn. Sett omnen på 110 grader, så varmar du opp glasa i lag med omnen. Då sprekk dei ikkje.

Når omnen har gått opp på 110 grader kan du la det stå slik i 10–15 minutt.

– På denne måten drep du det som ikkje skal vere der, og glasa er reine og fine og du kan fylle dei med det du har laga, seier ho.

– Ikkje søl

Og når du no har reine og fine glas, er det viktig at du held dei slik. Det vil seie at du ikkje skal slabbe på kanten.

– Bruk ei trakt, det kan folk kjøpe mange stader. Og tørk av kanten med eit papir.

– Blir det søl på kanten vil det ikkje bli tett, og då står ikkje det du har laga seg.

– Om ein berre gjer det reint, og det er tett, så blir glasa hermetisk lukka og då treng ein ikkje konserveringsmiddel, seier Støfringsdal.

Hermetiske epler og hermetiske plommer

JULEGÅVE: Eit glas med heimesylta graskar kan vere ei spesiell julegåve.

Foto: Gro Ravnestad / NRK