I fjor kjøpte norske forbrukere tolv millioner porsjoner grøt og nær en million porsjoner supper fra merket Fjordland. Det totale salget av ferdigretter har økt med hele ti prosent på ett år, kunne Dagens Næringsliv nylig melde.
Det er en utbredt oppfatning om at denne veksten taler sitt tydelige språk om endringene i nordmenns måltidsvaner fra husmorens gylne tiår på 1950- og 60-tallet til dagens travle familier. Øverst i det norske middagshierarkiet troner de hjemmelagde middagsrettene. Ferdigmaten er plassert i bunnsjiktet, og beskrives gjerne som «nødløsning», «slurvemat», «sulten-og-sliten-greie», «vomfyll», «kriseløsning» og så videre.
«Antihusmoren»
I det hele tatt har dagens hjemmekokker et nokså ambivalent forhold til denne type mat. Forbrukerstudier viser at nesten halvparten gir uttrykk for at ferdigmat er å betrakte som «dårlig mat». Enda flere rapporterer at de foretrekker «nesten ferdige retter» fremfor «helt ferdige retter til oppvarming». Likevel er altså ferdigmat til middag noe fire av ti spiser et par ganger i måneden eller oftere. Menn og unge i alderen 15 til 24 år spiser mest ferdigmat.
Det var på 1950- og 1960 tallet at ferdigmat ble en del av det norske dagligvaresortimentet. En konsekvens var at kvinnene ble frigjort fra mye av arbeidet som knyttet seg til maten, slik som hermetisering, baking og preservering. På markedet kom stadig flere matprodukter, alt fra hermetikksupper til buljong, hurtigris, makaroni, kakemikser og fiskepinner.
LES OGSÅ: «Matmakten konsentreres» av Maaemo-kokk
Lette samvittigheten
Husmoren ble sett på som en travelt opptatt kvinne som ønsket å forenkle matlagingen. Samtidig var det viktig å kommunisere at det å bruke de nye produktene ikke bare var tids- og arbeidsbesparende, men også bidro til at matrettene fikk et mer moderne (tidsriktig) preg. Hensikten var nettopp å lette samvittigheten for kvinner som mente dette gjorde matlagingen for enkel.
På 1970-tallet økte yrkesaktiviteten blant kvinner og kjøkkenbenken endret status fra å være en planleggingsbenk for husmødre til å bli det fremste symbolet på hva kvinner måtte frigjøres fra. Det ble også formidlet at kvinner ikke måtte legge for mye arbeid i den daglige matlagingen. Idealet var «antihusmoren».
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Fører til «måltids-anomi»
Det er imidlertid lite som tyder på at den alternative kvinnediskursen har lyktes. Matlaging har i hele perioden blitt sett på som en kvinnelig plikt og ansvarsområde. Også i dag er det langt flere kvinner som i løpet av en gjennomsnittsdag handler mat til familien, tilbereder, dekker bordet, serverer og rydder opp etter måltidet.
De siste tiårene har den offentlige debatten vært preget av mye kritikk av den dobbeltarbeidende kvinnens evner på kjøkkenet. Hun har verken tid eller kunnskaper til å tilberede ordentlig mat. Den moderne familien jager av sted mellom jobb, barnehage, skole og fritidsaktiviteter – til og fra sluker de en posesuppe eller en frossenpizza. En rekke undersøkelser viser at disse påstandene i liten grad samsvarer med empirisk virkelighet.
LES: Billig mat – en folkesykdom
Trikser og mikser
Familiens måltider er noe de aller fleste prioriterer å bruke både mye tid og penger på. Interessen for matlaging har vært stadig økende. De aller fleste spiser varm middag hjemme så godt som hver dag. Det er ikke ferdigretter som dominerer på middagstallerkenen, men fileterte, ferdigkuttede, -strimlede og -skivede råvarer som gjerne mikses med poser og bokser. Foruten rødt kjøtt og kjøttdeig, er kylling og laks blant de mest utbredte ingrediensene på dagens middagstallerkener.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Selv om stadig flere serverer ris, pasta og brød til middagen, er kokte poteter fremdeles det vanligste tilbehøret. Råkost og salater er blitt betydelig mer populært enn kokte grønnsaker. Videre har de brune og hvite middagssausene, fått mange konkurrenter – mange av dem kalde, for eksempel crème fraîche, pesto, vinaigrette, tzatziki, guacamole og salsa.
«Mat fra bunnen av»
Dagens matforbrukere trekkes imidlertid hele tiden mellom «det å slenge sammen noe i en fei» (ferdigmat) og det å tilberede maten med tid, omhu og kjærlighet (hjemmelaget mat). Når fileterte, ferdigkuttede ingredienser, samt diverse poser og bokser selger så bra, skyldes dette nettopp at de løser dette dilemmaet.
På den ene siden bidrar slike produkter til rask og effektiv matlaging. På den annen side ivaretar produktene kravene og forventningene til hverdagens middag – mest mulig hjemmelaget og personlig preg på raskest mulig tid. At dette er viktig for folk, er grunnen til at matprodusentene i stor grad spiller på den nostalgiske lengselen etter «mat fra bunnen av».
LES OGSÅ: Kortreist hest er best
Skepsis mot moderne matproduksjon
Når ferdigmat har lav matkulturell status, skyldes ikke dette bare en kritikk av den moderne kvinnes matlagingspraksis, men også en betydelig skepsis til moderne matvareproduksjon. Dagens forbrukere ønsker seg mest mulig «naturlig mat». Med naturlig mat siktes det til råvarer som er produsert med minst mulig tilsetninger, medisiner, plantevernmidler og lignende. Videre bør maten heller ikke endres for mye fra sin opprinnelige form. Den økende kritikken mot moderne matvareproduksjon har ført til mange endringer i dagligvaresortimentet. Det finnes en rekke halv- og helfabrikater som blir markedsført som naturlige, økologiske, uten kunstige tilsetninger, «fri for…», lokale, hjemmelagde og så videre.
Studier av nordmenns matvaner sammenfaller altså i liten grad med forestillinger om at det økte salget av ferdigmat har ført til at «ordentlig middag» er noe som hører fortiden til. Tvert om er det mye som tyder på at nordmenn aldri har spist bedre enn i dag. Dette må ses i lys av økt velstand, økt varetilbud, økt kunnskap, bedre kjøkkenutstyr og så videre. I en referanse som «1950-tallet» er det dessuten lett å plukke ut de positive elementene, og glemme at man hadde betydelig dårligere økonomi og dårligere vareutvalg.
