Planteartene parkslirekne og bulkemispel truer biomangfoldet og kan spre sykdommer.
Plantene finnes så å si overalt i landet, men er sterkt uønsket.
– Parkslirekne ødelegger veier, grøfter, rør og grunnmurer. I tillegg utsonder røttene et stoff som gjør at andre planter ikke klarer å vokse, forteller Anne Tafjord-Kirkebø i Hageselskapet.
Som et tiltak for å begrense spredningen, har renovasjonsselskapet BIR åpnet for å motta spesialavfall gratis dersom plantene leveres i egne plastposer.
Målet er at så mange som mulig skal levere inn på eget initiativ.
Bruker millioner på plantefjerning
Plantene skaper også store utfordringer når det skal bygges nye veier.
Mellom Svegatjørn og Os på E39 utenfor Bergen har Vegvesnet brukt store summer i et forsøk på å bli kvitt ugresset.
Prosjektleder Kelly Iversen bekrefter at Vegvesenet har brukt flere titalls millioner på å bli kvitt parkslirekne og andre uønskede plantearter langs strekningen.
– I vårt oppdrag ligger det at vi skal håndtere plantene og ikke spre dem videre med våre anlegg. Entreprenørene tar en ganske høy pris for denne jobben, sier Iversen.
Etter at plantene er fjernet, må entreprenørene levere dem til et godkjent mottak. Det er likevel ingen garanti for at ikke plantene kommer tilbake igjen, så lenge jorda blir liggende.
– Hvordan en skal få bukt med dem, kan jeg ikke svare på. De finnes overalt, og vi har store forekomster både i Bergen og Bjørnafjorden, sier Iversen.
Også hos Fylkesmannen i Vestland brukes det betydelige summer på å bli kvitt de uønskede artene hvert år.
– I fjor brukte vi opp mot tre millioner kroner på tiltak mot spesielle arter. På landsbasis er det mye mer, sier seniorrådgiver Olav Overvoll.
Inviterer til dugnad
Bulkemispel er en annen uønsket plante som står på svartelista.
Ifølge fagrådgiver Brita Toppe i Mattilsynet er dette en vertsplante for en bakterie som forårsaker pærebrann.Sykdommen er utbredt i kyststrøk fra Kristiansand i sør til Møre i nord.
Hageselskapet råder alle som kommer over plantene til å kutte dem med roten og levere som spesialavfall til nærmeste mottak.
– Om alle hadde vært flinke til å fjerne en bulkemispel når de ser den, hadde vi hatt langt mindre smitte i Norge. Vi er opptatt av at bakteriesmitten ikke skal spre seg til områdene der man dyrker frukt, sier Toppe.
