Hopp til innhold

Varslar harde tiltak mot hjortebestand ute av kontroll

I haust får jegerar mange stader skyte så mange hjortekalvar dei vil.

Hjort på Fiskå i Vanylven, Sunnmøre 13. april 2021

MYKJE HJORT: Vintrar med mildvêr og mindre snø gjer at hjortebestanden veks. Her hjortedyr på Fiskå i Vanylven på Sunnmøre 13. april 2021.

Foto: VIKTORIA HELLEM-HANSEN / NRK

Bønder på vestlandet har lenge meint at noko må gjerast. No kjem første tiltak for å redusere den stadig veksande hjortestamma.

72 kommunar, hovudsakleg på Vestlandet, har fått innvilga kvotefri jakt på hjortekalvar av Miljødirektoratet. Altså at det ikkje er avgrensa kor mange kalvar som kan skytast.

Alle kommunar som søkte har fått dette innvilga. 31 er i Vestland fylke. Mellom dei er Bergen.

Fryktar skeiv samansetning

– Hjortebestanden må ned!

Det seier viltforvaltar i Bergen, Caroline Ertsås Christie.

Ho meiner det er så mykje hjort at det er til skade for landbruket. I tillegg vert det stadig fleire påkøyrsler.

– Så er det heller ikkje bra for hjortestamma sjølv at det vert for mange. Det vert for mykje kamp om maten, og ei skeiv samansetning av dyr.

Her er alle kommunane kor det er lov med kvotefri jakt på hjortekalv i 2022:

Bondelaget glade for auka kvotar

Bønder i vest har lenge fortvila over det dei opplever er eit stadig aukande problem.

I Hausdalen i Bergen har dei prøvd det meste for å halde hjorten vekke.

– Men i år har han ete mellom 30–40 prosent av graset vårt. Det er fortvilande. Det betyr at vi må kutte ned på talet sauer som kan få mat i løpet av vinteren.

Les også Vegvesenet meiner desse skilta ikkje har nokon effekt

Kvart år kolliderer nesten 1000 hjort med bilar. No er håpet at digitaliserte hjorteskilt kan gjere noko med statistikken.

Bodhild Fjelltveit er bonde og andre nestleiar i Bondelaget. Ho meiner forvaltninga av hjorten har vore for dårleg, men at fri kalvejakt er eit steg i riktig retning.

– Men kvotane på vaksne dyr må og aukast. Dette truar livsgrunnlaget både for bønder og hjorten sjølv. Hjorteplagen kan vere det som gjer at marginane vert for små for mange vestlandsgardar.

Bodhild Fjelltveit

– STEG I RIKTIG RETNING: Bodhild Fjelltveit er andre nestleiar i Bondelaget.

Foto: Oddgeir Øystese / NRK

Varslar fleire tiltak

Viltforvaltar Christie seier det vil kome fleire tiltak i Bergen framover hausten, og at dei samkøyrer med nabokommunane.

– Vi vurderer å auke kvotane og på vaksne dyr. Målet er ein mindre bestand, og at dei største dyra vert att.

Christie skildrar hjorten som ein klimavinnar. Mildare vintrar gjer at individ som tidlegare ikkje overlevde får lange liv på vestlandske bøar.

Hjorten spreier seg og til stader den tidlegare ikkje var å finne.

– Difor treng vi ein meir aktiv forvaltning framover. Men det er utfordrande å samkøyre jegerar, grunneigarar, kommunar og sentrale styresmakter.

Hjortejakta opnar 1. september.

Les også Vegvesenet meiner desse skilta ikkje har nokon effekt

Kvart år kolliderer nesten 1000 hjort med bilar. No er håpet at digitaliserte hjorteskilt kan gjere noko med statistikken.