Uro i små kyrkjer etter at regjeringa varslar omkamp om trusstøtte

– Dei må finne andre måtar å kontrollere dette på enn å tvile på små trussamfunn, seier Ruben Dalsbø, som er dagleg leiar i Filadelfia på Stad.

Kyrkjelyden har 110 medlemmer, og er eitt av i alt 762 norske trussamfunn som fekk statsstøtte i 2020. Støtta er i dag 1310,- kroner per medlem.

– Vi er passeleg store, seier Dalsbø.

Det er ikkje alle einige i.

I innstillinga til den nye trussamfunnsloven (sjå faktaboks) gjekk Arbeidarpartiet inn for at alle trus- og livssynssamfunn må ha minst 500 medlemmer for å bli registrerte og få økonomisk støtte.

Senterpartiet foreslo eit krav på 100 medlemmer.

I dag er grensa 50 medlemmar.

I den nye Hurdalsplattformen varslar Støre-regjeringa at dei vil «sikre trus- og livssynssamfunn føreseieleg finansiering».

Før dei legg til at dei vil «gjennomgå kriteria for støtte.»

– Naturleg at vi gjennomgår dette

– Då vi handsama den nye truslova, var verken vi eller Arbeidarpartiet samde i alle kriteria eller i mengdekravet. No som vi er i regjering er det naturleg at vi gjennomgår dette på ny, seier Åslaug Sem-Jacobsen, som er livssynspolitisk talsperson i Senterpartiet.

I alt er 680.000 nordmenn medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja.

– Eg tolkar dette som ein omkamp om støtta til dei minste trussamfunna, seier Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen.

Håper på «distriktsrefleksen» til Senterpartiet

KrF-politikar Trude Brosvik håper «distriktsrefleksen» til Senterpartiet vil kome dei små trussamfunna til unnsetning.

– Her i Sogn og Fjordane er det jo knapt eit einaste trusamfunn som har fleire enn 500 medlemmar, seier ho.

Fasiten viser at svaret er eitt. I Sogn og Fjordane er det berre eitt trussamfunn utanom Den norske kyrkja som har fleire enn 500 medlemmar: Florø Islamisk Kultursenter.

– Om kravet til talet på medlemmer skal auke, er det viktig at det ikkje blir sett så høgt at det skaper unødige problem, seier Erhard Hermansen, som er generalsekretær i Noregs Kristne Råd.

Han viser til kvekarane som har vore «som ein plogspiss for religionsfridomen trass i sin beskjedne storleik».

– Dei står dessutan i ein teologisk særstilling som gjør det vanskeleg for dei å slå seg saman i forbund med andre trussamfunn.

Livssynspolitisk talsperson i Arbeidarpartiet, Kari Henriksen, har tidlegare forklart at målet med å auke grensa er å redusere byråkratiet.

Ho har difor foreslått at små trussamfunn kan finne saman i paraplyorganisasjonar og slik kome over grensa på 500 medlemmer. Et forslag KrF har kontra med at vil vere «ideologisk krevjande».

Det same seier Ruben Dalsbø i Filadelfia på Stad.

– Vi har ein sterk kultur i pinserørsla for at alle meinigheiter er sjølvstendige, og det har vore ein god ting, seier han.

– Vil overraska om den nye regjeringa endrar kriteria

I 2010 fekk «Stålsett-utvalet» i oppdrag å gjennomgå landets trus- og livssynspolitikk på vegner av den andre Stoltenberg-regjeringa. Deira anbefaling var ei grense på 100 medlemmar for å få statsstøtte.

Sturla Stålsett, som leia utvalet, seier til NRK at han vil bli «overraska» om den nye regjeringa endrar kriteria.

– Det einaste som er tydeleg frå plattforma, er kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i organet som forvaltar statsstøtta.

Den nye trussamfunnsloven tredde i kraft 1. januar 2021.