Hopp til innhold

Tar i bruk harpun og hundre­lapper for å få tak i rømt fiskeart som er uønsket i norsk natur

15.000 regnbueørret rømte fra et oppdrettsanlegg i Austevoll. Til nå er kun et fåtall av dem fisket opp.

Fiske etter regnbueørret i Oselvo

FISKER I SKIFT: I Oselva fisker de nå på skift for å stanse rømlingene.

Foto: Cato Heldal Kristensen / NRK

I slutten av august meldte fiskere i Vestland fra om unormale bifangster av ørret.

Ørreten ble funnet i både Øygarden og Bjørnafjorden.

Etter hvert ble det klart at 15.000 regnbueørret hadde rømt fra Lerøy Sjøtroll sitt anlegg, ikke langt fra Marstein fyr i Austevoll.

Dette er den største rømningshendelsen siden 2016 når det gjelder regnbueørret, og det høyeste samlede rømningstallet i samme periode, sier Monica Haugland, seniorrådgiver i strategisk akvakulturseksjon i Fiskeridirektoratet.

Det viste seg at et hull i oppdrettsanlegget var årsaken til rømmingen.

Hullet ble forsøkt tettet, 600 meter garn ble satt ut, og 250 kroner per fisk ble utlovet i dusør.

Men foreløpig er resultatet magert i jakten etter fisken.

Mer enn tre uker senere er nemlig 13.000 regnbueørret fremdeles på rømmen.

Regnbueørret

Denne fisken har rømt fra Lerøy Sjøtrolls oppdrettsanlegg. Matfiskproduksjonen av regnbueørret i 2022 var omtrent 85.000 tonn.

Foto: Cato Heldal Kristensen / NRK

Får finnerlønn

Mesteparten av den rømte fisken er fortsatt i sjøen. Dessuten har den tatt seg opp i flere vassdrag.

Ett av disse vassdragene, er Os-vassdraget.

– Problemet med regnbueørreten er at den gyter etter villaksen og graver opp gytegropene som villaksen har lagt eggene sine i og legger sine egg oppi der, sier Remi Bårdtvedt fra Os jakt og fiske.

Remi Bårdtvedt, Os Jakt og Fiske

Remi Bårdtvedt fra Os jakt og fiske forsøker å stanse ørreten som vil i Oselva.

Foto: Cato Heldal Kristensen / NRK

I Oselva er de 15 aktive fiskere med lang erfaring. De fisker nå på skift for å hindre at rømlingene tar seg opp i elven.

Fortsatt er over 13.000 regnbueørret på rømmen.

For hver fisk de fanger, får de 250 kroner. De får også beholde fisken til egen bruk.

– Pensjonistene står på om dagene og vi andre etter jobb om kveldene, forklarer Bårdtvedt.

Fiskelaget har satt opp et kamera som filmer hvor mye fisk som passerer.

– Tilbakemeldingene er at vi ligger på over 90 prosent uttak av oppdrettsfisk.

Laks og ørret som allerede finnes i norske elver gyter på høsten, mens at regnbueørreten gyter på våren.

Vi vil derfor få gjort noen undersøkelser nå på høsten, men det er viktig at vi også drar ut og ser i elvene på våren for å sjekke om det er fisk der, sier Haugland.

Opprettet tilsynssak

I hele Norge er det rapportert tre rømningshendelser med regnbueørret så langt i 2023.

Regnbueørreten er en fremmedart i Norge. Det er derfor ikke ønskelig at den skal få etablere seg.

Ørreten er dessuten en rovfisk som spiser den andre fisken i elven.

Fiskeridirektoratet har nå opprettet tilsynssak.

– Når det gjelder det som skal gjøres i vassdragene nå, vil det utføres snorkling og bading der det er veldig grunt, og man skal ta ut fisk ved å harpunere dem, sier Monica Haugland, seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet.

Monica Haugland Seniorrådgiver Fiskeridirektoratet

Monica Haugland er seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet.

Foto: Cato Heldal Kristensen / NRK

Hun forteller at elveeierlagene i Oselva og Tysseelva i tillegg skal ta ut fisk ved å fiske med stang.

– Det skal Lerøy kompensere for, sier Haugland.

Lerøy Sjøtroll sier at de samarbeider med fiskeridirektoratet om rømmingen, men ønsker ikke å stille til intervju med NRK.

Til nettstedet Kyst.no sier daglig leder Morten Fjæreide i Lerøy Vest at de tar hendelsen på alvor.

– Vi beklager og er lei oss for det som har skjedd. Vi gjør alt vi kan for å redusere skadeomfanget. Lerøy har en visjon om null rømming, og tar slike hendelser på største alvor, avslutter Fjæreide.