Denne veka bekrefta regjeringa at Stad skipstunnel er inne i Nasjonal Transportplan (NTP) for 2018 til 2029, og i går skreiv The Guardian «Move over Suez, hello Stad».
FRÅ SØR: Stad skipstunnel sett frå Moldefjorden i sør. Fylkesvegen vil bli lagt over tunnelen i terrenget, med rasoverbygg.
Foto: Kystverket/SnøhettaEi lang rekke internasjonale medium kasta seg på Stad-bølga, og beskriv det som eit ambisiøst prosjekt.
CNBC, ABC News, Le Figaro, France24 og CNN, for å nemne nokon.
CNN sin video på Facebook har i skrivande stund blitt delt av over 11,000 og er blitt sett meir enn ein million gonger.
Men er den verdas første?
Prosjektet blir omtalt som verdas første skipstunnel. Det har gitt kraftige reaksjonar i kommentarfelta.
Fleire peikar på andre tunnelar som er bygd i europeiske kanalar. Mellom anna Tunnel Du Rove i Marseille, som blei bygd i 1927, og Malpas-tunnelen frå 1679.
Men CNN og andre medium har nok fakta på si side. Diskusjonane blir ofte slått i hel ved at nokon grip inn og forklarar forskjellen på eit skip og ein båt.
Vegen har vore lang
Krefter har i fleire tiår jobba med å få realisert planane om tunnelen som vil gjere det tryggare for skipstrafikken å krysse vêrutsette Stadhavet.
BRU: Det krevst bru og rasoverbygg over tunnelopninga i Moldefjorden i sør.
Foto: Kystverket/SnøhettaDei siste utrekningane viser at tunnelen vil koste 2,7 milliardar kroner.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Regjeringa og støttepartia har sett av 1,5 milliardar kroner i første planperiode (2018–2023) og 1,2 milliardar i andre del (2024–2029). Dette betyr i praksis at tunnelen er fullfinansiert.
INNSIDA: Stad skipstunnel skal romme båtar med storleiken til den største hurtigruta, og blir 1,7 kilometer lang. 49 meter frå botnen til taket, og 36 meter brei.
Foto: Kystverket/Snøhetta