Hopp til innhold

Bjarne klarte å rømme fordi terrorist bandt hendene hans feil

Bjarne Våge ble bakbundet med strips, men klarte å komme seg løs og rømme fra terroristene. – Jeg er ikke i tvil om at det reddet livet mitt, sier 58-åringen.

Bjarne Våge løp med terroristen i hælene, og reddet livet i terrorangrepet ved In Amenas.

SE VIDEO: Bjarne Våge fra Sunnmøre bestemte seg tidlig for å rømme fra terroristene.

Den sunnmørske vedlikeholdssjefen ved Statoil-anlegget i In Amenas, som til daglig er bosatt i Sandnes, er inne i prosessanlegget sammen med Tore Bech (58), Hans M. Bjone (55) og Thomas Snekkevik (35) når alarmen går grytidlig om morgenen onsdag 16. januar.

Hans Bjone

DØDE: Hans M. Bjone

Foto: STATOIL / NTB scanpix
Thomas Snekkevik

DØDE: Thomas Snekkevik

Foto: STATOIL / NTB scanpix
Tore Bech

DØDE: Tore Bech

Foto: privat

– Vi sitter og skal ha oss en kopp kaffe. Vi ler og prater. Så går plutselig lyset. Det har skjedd. «Nå har vi shut-down», sier Hans, som var produksjonsleder. Alle reiser seg og går mot kontorplassene sine, slik rutinen er, forteller Bjarne Våge.

I dag forteller han og to andre kollegaer for første gang om hvordan de opplevde terrorangrepet mot gassanlegget i Algerie.

Se de overlevendes egne bilder

LES ALLE HISTORIENE HER:

Trodde skuddsalve var fyrverkeri

På veien titter Våge ut av hoveddøren og ser kun den brennende gassflammen. Alt annet er helt mørkt. Men stillheten og mørket blir brutt av en lyd og noen røde lysglimt han først tror er fyrverkeri. Vedlikeholdssjefen tror det er sjåførene ved anlegget som har bestemt seg for å drive gjøn med de andre ansatte.

Han går inn igjen for å kle på seg varmere klær. Ute er det kaldt, rundt null grader. Våge har bare på seg en tynn jakke, bukse, t-skjorte og seilersko. Inne treffer han de tre andre, som alle har rukket å få på seg skikkelig yttertøy.

– I det samme kommer fire terrorister inn i rommet. Det er under fem minutter siden lyset gikk. Lydene jeg hørte, viser seg å være en Kalasjnikov. De røde lysene var sporlys.

– Hvordan skjønner du at det var terrorister?

– Det er det ingen tvil om. De har dekket til ansiktet, slik at en bare kan se øynene. Alle har turban eller skjerf rundt hodet. De sikter på oss med geværene og sier med én gang: «Dere er gisler».

LES OGSÅ: – VIP-bygget var målet for terroristene

«Vær stille, ellers dreper vi deg!»

De fire norske gislene blir først kommandert ned på magen. Bjarne Våge prøver å veksle noen ord med Hans M. Bjone, men får et kraftig spark av en terrorist, samt en klar melding: «Vær stille, ellers dreper vi deg!»

Deretter tar terroristene dem med ut og legger dem ned foran en bil som står med lysene på. Der blir alle fire bakbundet med strips.

– På det tidspunktet bestemmer jeg meg: Jeg skal rømme. Jeg skal ikke bli gissel, sier Våge.

Han prøver å folde hendene bak på ryggen for at stripset ikke skal bli strammet så hardt, i håp om at det skal gå an å løsne det.

Ville ha anlegget startet opp igjen

Like etter blir Hans M. Bjone presset inn i en hvit Toyota Landcruiser, mens Våge og de to andre blir lempet opp på lasteplanet i en pickup. De tre ligger oppå en presenning over det Våge tror kanskje er et lass med grus. I ettertid får han vite at det trolig er sprengstoff.

Terroristene kjører bilene mot kontrollrommet. Det er tydelig at de vil ha gassanlegget satt i drift igjen. Tore Bech blir tvunget inn, men kommer fort ut igjen. Produksjonsleder Hans M. Bjone er nestemann. Men det går omsider opp for terroristene at det ikke er mulig å få startet opp anlegget ved å trykke på én enkelt knapp.

Da bilene kjører fra kontrollrommet, tenker Bjarne Våge at det er nå eller aldri. Han er sikker på at terroristene vil frakte dem ut fra anlegget og til et ukjent sted i ørkenen. Han kjenner at stripset rundt hendene er i ferd med å løsne. Planen hans er å rulle av lasteplanet mens bilen er i fart.

– Jeg skjønner at dette er eneste sjanse

Men de ni terroristene kjører ikke ut fra anlegget. i stedet svinger de inn mot en av de tre produksjonslinjene, en diger stålkonstruksjon som er 2–300 meter lang, 30 meter bred og tre etasjer høy. Våge kjenner konstruksjonen inn og ut.

Gassanlegget i In Amenas, Algerie

SPRANG INN I STÅLKONSTRUKSJON: Bjarne Våge reddet livet ved å løpe inn i en av produksjonslinjene.

Foto: LOUAFI LARBI / Reuters

Alle de fire nordmennene blir tatt ned fra bilene og tvunget til å legge seg ned på et betonggulv, mens de ni terroristene står rundt dem. Det er så mørkt at Våge ikke ser hvem som ligger ved siden av ham.

En av terroristene ber 58-åringen reise seg og hjelper ham opp. Den maskerte stiller et spørsmål Våge ikke kan svare på. Nordmannen får beskjed om å legge seg ned på bakken igjen.

– Stripset har nå løsnet helt, men jeg holder grepet på ryggen for å late som alt er i orden. Jeg skjønner at dette er den eneste sjansen jeg får. Da han ber meg legge meg ned igjen, legger jeg på sprang inn mellom stålkonstruksjonene, forteller Våge.

«You know I will kill you!»

Den ene terroristen tar opp forfølgelsen. Han skriker: «Stop, stop! You know I will kill you!» Våge forteller at han venter å få en kule i ryggen når som helst. Men terroristen skyter ikke. Trolig er han redd for å skyte hull i en gassledning.

– Da jeg kommer ut i det fri, tenker jeg at nå kommer han til å skyte meg. I det øyeblikket kjenner jeg veldig på tvilen om jeg skal fortsette eller stoppe. Heldigvis fortsetter jeg – over en kant og ned en bakke, til jeg er ute av syne, forteller Våge.

Terroristen gir opp og returnerer til sine kumpaner og de tre gjenværende nordmennene. Våge kommer seg til en port og klatrer over den tre meter høye porten med piggtråd over.

Han faller ned fra det siste gjerdet og brekker et ribbein i fallet, men kommer seg likevel over og får gjemt seg ute i sanddynene.

Alle de tre andre døde

– Der kommer tankene om de tre som var igjen. Hva skjer med dem? Kroppen min gikk «på automat» da jeg sprang. Det reddet livet mitt. Hadde jeg ikke gjort det der og da, hadde jeg vært død nå, sier Våge.

Sunnmøringen fikk aldri se Tore Bech , Hans M. Bjone og Thomas Snekkevik igjen. De mistet alle livet under terroraksjonen.

LES OGSÅ: Heikki Holmås' stefar drept: – Han var elsket av oss alle | – En hel nasjon viser omsorg med de etterlatte

Ikke en dag går uten at Bjarne Våge tenker på hvor nær han selv var å lide samme skjebne.

– Det kunne gått veldig galt. Terroristen kunne ha skutt meg i ryggen. Likevel hadde jeg ikke tanker om å dø, jeg hadde bare fightertanker. Da jeg bestemte meg for å rømme, ble jeg rolig og klartenkt på en helt skummelt måte, forteller han.

Bjarne Våge rømte fra terroristen. I videoen viser han hvor han var da han flyktet under angrepet mot gassanlegget i In Amenas.

SLIK FLYKTET HAN: Bjarne Våge viser her hele sin fluktrute under den dramatiske terroraksjonen.

– Hvorfor meg?

58-åringen sier han kan takke enten et defekt strips eller en uerfaren terrorist for at han fortsatt lever.

– Med mindre flippen inne i stripset har sviktet, har en utrent terrorist snudd stripset feil vei da han satte det på meg, slik at det skled opp og jeg fikk armene fri.

– Er det noe du tenker mye på?

– Ja, veldig. Ikke minst på hvorfor det skjedde med meg og ikke de andre.

– Plager det deg?

– Ja. Men det er her tilfeldighetene slår inn. Jeg var den som lå nærmest og ble bedt om å reise meg. Hvis ikke det hadde skjedd, kan det hende de hadde oppdaget at stripset var løsnet.

Tror ikke konen forstod alvoret

Lettelsen hans var likevel stor da han etter noen timer i sanddynene ble hentet av soldater og fraktet til militæranlegget ved In Amenas-basen. Ved 13.30-tiden fikk han låne en satellitt-telefon og ringt til sin kone for å fortelle at han var i god behold.

– Hun hadde fått beskjed av Statoil om at noe var på gang, men jeg tror ikke hun hadde forstått alvoret. Men selv om hun fikk veldig tidlig beskjed om at jeg var i god behold, stolte hun ikke hundre prosent på det før jeg var kommet hjem, forteller Våge.

LES OGSÅ: 16-årig sønn minnes terroroffer: – Han var mitt største forbilde