Statsadvokaten beordrer politietterforskning av lege for journalsnoking

– Jeg kom inn dit som et menneske på randen og ble møtt med et overgrep, sier kvinnen. Legen innrømmet journalsnoking, og Fylkeslegen konstaterte lovbrudd. Men politiet ville ikke etterforske saken.

Bergen sentrum politistasjon

MÅ ÅPNE ETTERFORSKNING: Legen innrømmet journalsnoking, men saken ble likevel raskt henlagt her ved Bergen sentrum politistasjon. Nå må Vest politidistrikt etterforske den likevel.

Foto: Simon S. Brandseth / NRK

I høst gikk en kvinne i 40-årsalderen til politianmeldelse av sin tidligere lege ved en psykiatrisk institusjon i Bergen. Kvinnen mener legen urettmessig oppsøkte og leste gamle dokumenter som inneholdt private detaljer om hennes psykiske og fysiske helse.

– Det føltes som et overgrep når legen gikk inn og snoket uten mitt samtykke. Det er mine personlige opplysninger, det som står der, sier kvinnen til NRK.

Hun sier belastningen ved journalsnokingen forverret helsetilstanden hennes.

Men bare en måned etter anmeldelsen, fikk kvinnen beskjed om at saken var henlagt. «Det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold», skrev politiet.

Den vurderingen gjorde de selv om legen selv hadde erkjent «å ha tilegnet seg opplysninger (...) urettmessig». Institusjonen hadde også gitt kvinnen «medhold i at behandler ved [institusjonen] brøt innsynsretten».

Det fremkommer i et vedtak fattet av Fylkeslegen i Vestland i august.

Beordrer etterforskning

I vedtaket, som politiet fikk overlevert da saken ble anmeldt, konkluderte Fylkeslegen med lovbrudd: Det ble «gjort oppslag i [kvinnens] journal» som var «i strid med helsepersonelloven».

Likevel ble saken henlagt – uten etterforskning.

Nå har Statsadvokaten i Hordaland og Sogn og Fjordane sendt brev til Vest politidistrikt, der de beordrer politiet til å omgjøre beslutningen.

«Statsadvokaten har gjennomgått sakens dokumenter og finner at henleggelsen skal omgjøres og etterforskning iverksettes», skriver statsadvokat Kristine Herrebrøden.

Omgjøringen kommer etter at kvinnen klaget på henleggelsen.

– Hadde store psykiske utfordringer

Journalsnokingen skjedde høsten 2017. Kvinnen forklarer at hun hadde kontaktet institusjonen for å få en psykiatrisk utredning og eventuelt behandling.

– Jeg var inne i en periode der jeg hadde store psykiske utfordringer, sier hun.

Tidligere hadde hun gjennomgått psykiatrisk behandling ved en annen tilsvarende institusjon i Bergen.

Kvinnen forklarer at mistanken hennes om at noe ikke var som det skulle, oppsto etter et møte med legen og en psykolog ved den nye institusjonen.

Kvinnen sier hun ved flere anledninger opplyste om at hun ikke ønsket at den nye institusjonen skulle gjennomgå informasjonen fra hennes pasientforhold ved den forrige institusjonen, og at både legen og psykologen visste dette.

– Jeg ga dem alle andre opplysninger de ba om. Det var ingenting å skjule i journalen fra den forrige institusjonen, men både fastlegen min og jeg mente den ikke ga et riktig bilde. Ut fra den ser det ut som jeg har en dårlig dag av og til, men i realiteten vurderte jeg fra dag til dag om jeg orket en dag til, forteller kvinnen.

– Derfor ønsket jeg at den nye institusjonen heller skulle gjøre seg opp sin egen mening.

– Gjorde oppslag i hele journalen min

I et journalnotat fra det hun beskriver som et ubehagelig møte med legen og psykologen, oppdaget kvinnen opplysninger som skapte mistanke om at de likevel hadde gått inn i de gamle journalopplysningene.

– Og da jeg begynner å undersøke litt, oppdager jeg at legen har gjort oppslag i hele journalen min. Hun hadde åpnet dokumenter både fra den forrige institusjonen, men også dokumenter som fra somatisk behandling jeg hadde vært gjennom, blant annet en underlivsoperasjon.

Da kvinnen konfronterte legen med dette, svarte legen at hun hadde lov til å gå inn i disse dokumentene, ifølge kvinnen.

Men det slo hun seg ikke til ro med. Etter hvert varslet hun både fylkeslegen og politiet.

– Jeg kom inn dit som et menneske på randen, og sa de ikke måtte bruke de gamle journalopplysningene mine. Det som skjedde, skapte en mistillit som gikk ut over helsen min, sier kvinnen.

– Jeg kunne også ha blitt feilbehandlet hvis de hadde festet lit til de feilaktige opplysningene, sier hun.

Mistet ikke jobben

Legen, som nå jobber som overlege ved en annen institusjon, har ikke besvart NRKs henvendelser.

Lederen ved institusjonen der kvinnen i 40-årsalderen ble utsatt for snokingen, forteller at legen ikke måtte slutte på grunn av saken.

– Men det var en sak vi tok på stort alvor. Vi har vært veldig strenge når det gjelder innsyn i journaler, mener det er god praksis å spørre pasientene om samtykke, og synes det er fint at pasienter nå selv kan gå inn og sjekke loggen over hvem som har vært inne i journalen.

– Pasienten sier denne hendelsen påvirket helsen hennes negativt?

– Det er en viktig tilbakemelding for oss, som vi må ta på alvor.

Lederen var ikke klar over at Statsadvokaten nå har beordret etterforskning av den tidligere arbeidstakeren.

– Vi ser alvorlig på at ansatte går inn i journaler de ikke har tjenstlig behov for å lese, og er veldig interesserte i hva som skjer videre i denne saken. Det vil vi absolutt følge med på.

Gunnar Fløystad, politiet i Bergen

– TVINGES TIL Å PRIORITERE: – Ressurssituasjonen i distriktet har over tid vært vanskelig, og vi tvinges til å prioritere strengt mellom hvilke saker vi skal bruke ressurser på, sier påtaleleder i Vest politidistrikt, Gunnar Fløystad.

Foto: Anette Berentsen / NRK

– Sterke allmenne hensyn taler for etterforskning

Fylkeslegen konkluderte altså med lovbrudd, og konstaterte at det «burde vært innhentet et tydelig samtykke for journaloppslag».

Legen fikk likevel ingen advarsel. «På grunnlag av uttalelsene i saken legger vi til grunn at [legen] ser alvoret» og «korrigerer sin praksis for bruk av elektroniske tilgangsrettigheter», heter det i vedtaket fra 8. august.

Helsepersonellovens paragraf 21a forbyr helsepersonell å lese opplysninger om sykdomshistorikk og personlige forhold «uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift».

Statsadvokaten fastslår at lovbestemmelsen «skal bidra til at befolkningen kan ha tillit til helsetjenesten og helsepersonell».

At legen og institusjonen tilsynelatende har erkjent feilen, og at saken antakelig kan «bli opplyst ved få etterforskningsskritt», bidrar sammen med «sterke allmenne hensyn» til at den bør etterforskes, heter det i brevet fra statsadvokat Kristine Herrebrøden til Vest politidistrikt.

På forespørsel fra NRK om å utdype hvorfor det er viktig at saken etterforskes, sier Herrebrøden at hun ikke ønsker å kommentere en pågående enkeltsak, men viser til begrunnelsen i brevet til politiet.

– Ikke tilstrekkelige allmenne hensyn til å etterforske

Statsadvokaten anbefaler politiet blant annet å avhøre legen.

Politiadvokat Ole Vallestad Emmerhoff ble etter beordringen i slutten av november tildelt ansvaret for saken i Vest politidistrikt. Han vil ikke kommentere hvilke etterforskningsskritt de nå vil gjennomføre.

– Siden vi fortsatt er i en tidlig fase i en pågående etterforskning, ønsker vi av hensyn til den videre etterforskningen ikke å kommentere konkrete etterforskningsskritt, skriver Emmerhoff i en e-post til NRK.

Han svarer slik på hvorfor saken ble henlagt:

– Det ble gjort en vurdering av den som henla at det ikke forelå tilstrekkelige allmenne hensyn til å starte en etterforskning.

Emmerhoff viser til at påtalemyndigheten etter helsepersonelloven skal vurdere om samfunnet har allmenn interesse av straffeforfølgelse, og at en slik konklusjon krever «en viss grovhet i forholdet».

– Dette vil være en skjønnsmessig vurdering, skriver politiadvokaten.

I motsetning til politiet mener Statsadvokaten altså at «sterke allmenne hensyn» tilsier at saken bør etterforskes.

Påtaleleder i Vest politidistrikt, Gunnar Fløystad, sier han ikke kjenner saken konkret. Generelt sier han at de vurderer en saks alvor og forventet ressursbruk opp mot sannsynligheten for å få fram fellende bevis.

– Ressurssituasjonen i distriktet har over tid har vært vanskelig, og vi tvinges til å prioritere strengt mellom hvilke saker vi skal bruke ressurser på. Det er viktig at vi så tidlig som mulig vurderer om det er riktig å bruke ressurser på å etterforske en sak, eller om saken bør henlegges uten etterforskning, skriver Fløystad i en e-post.

74 advart for snoking – få straffet

Etter at «snokeparagrafen» trådte i kraft 9. mai 2008, har antall tilsynssaker økt jevnt og trutt. I det første hele året, 2009, ila Helsetilsynet to personer advarsler. I fjor var tallet tolv. Totalt er 74 ansatte i helsevesenet advart etter paragrafen i løpet av ti år.

Blir sakene politietterforsket, risikerer helsepersonell bøter eller fengsel i inntil tre måneder, jf. helsepersonellovens paragraf 67. Det har imidlertid vært få slike saker i domstolene, selv om det er ilagt mindre bøter i noen tilfeller.

I brevet til politiet viser Statsadvokaten til en sak i Høyesterett, der en pensjonert overlege ble ilagt en bot på 15.000 kroner for journalsnoking, selv om det ikke var forsettlig.

Kvinnen i 40-årsalderen sier hun er glad for at saken nå skal etterforskes.

– Men det burde jo være unødvendig at den måtte helt til Statsadvokaten for at det skulle skje, sier hun.