Slik vil ekspertene at KI skal brukes i skolen: – Kunstig intell­igens er mye mer enn juks

Lærere i videregående skole fikk overraskende nok møte et intervju med karakteren Nora i det verdenskjente skuespillet «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen. Hun er undertrykket og kontrollert av ektemannen Torvald.

Han har kontroll med posten, økonomien og kort sagt hele livet til kvinnen som ble diktet opp mot slutten av 1800-tallet.

Hva ville du spurt henne om, dersom du hadde sjansen?

Kunstig intelligens kan gi en pekepinn og professor Morten Goodwin presenterte ideen som vi gjenskaper delvis her:

Dialogen er et resultat av ChatGPT, etter svarene påpeker datamaskinen at «Husk at dette er en uformell tolkning, og du kan tilpasse det videre for å passe bedre til karakteren og språket du ønsker å bruke».

Morten Goodwin er med på å gi lærere i videregående skole et friskt og kreativt blikk på muligheten som ligger i teknologien.

– Kunstig intelligens er mye mer enn juks for ungdomsskoleelever eller videregående elever. Det er teknologi som kan gjøre elevene mye bedre, sier professoren ved Universitet i Agder.

– De kan bli flinkere til å skrive, kanskje få motivasjon til å skrive lange tekster som har vært vanskelig tidligere, skoletrøtte elever kan få en ny gnist, eller kanskje kan lærerhverdagen gjøres litt lettere, sier han.

Det er den ene delen som angår elever, men også for lærere er det mye å hente på å bruke verktøyet til sin fordel. For eksempel med å lage prøver ved hjelp av verktøyet:

– Vi er helt i starten av en revolusjon, en teknologirevolusjon. Dette må lærerne henge med på, sier Goodwin.

Om man liker det eller ikke – maskinlæring kommer til å få påvirkning på hvordan arbeidslivet er organisert i framtida.

Fra fokus på juks ...

For de aller fleste lærere var det et sjokk når elevene begynte å levere inn maskinproduserte tekster. Fokus gikk rett på «juksemodus», men dette er i ferd med å endres.

– Alle fikk en overraskelse i fjor høst da ChatGPT og kunstig intelligens ble tilgjengelig for flere. Nå må vi øke kompetansen. Dette kan vi ikke nok om, og det er muligheter som vi er nødt til å gripe, sier Bjørn Lyngedal som er avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse i Vestland fylkeskommune.

... til å se mulighetene

Pinar Heggernes er professor og prorektor ved Universitetet i Bergen. Hun her også enig i at den kunstige intelligensens utbredelse og kvalitet kom som en overraskelse for lærere flest.

– Det ble det absolutt, og det var jo også for oss som kjenner fagfeltet fra før. Så synes vi vel egentlig at det var ganske imponerende og spennende at det plutselig forløste seg med et så bra produkt på så kort tid.

For fagmiljøene ble det viktig å se de positive sidene i det nye:

– Det kan jo bety på den ene siden at elevene vil få mye bedre mulighet til å utvikle seg. Det kan også skape en utfordring for svake elever, for det blir kanskje ikke så lett nå å bli bedre.

Mulighetene er der, og dette er kommet for å bli. Det er ikke noe som vi kan bare slå av sier Heggernes.

Endrer jobben til folk

– Det er veldig spennende og perfekt å starte skoleåret med. Jeg jobber med helsefag, så de personlige vurderingene og refleksjonene er det viktigste i faget for oss, men jeg er mest opptatt av at alle elevene må få lik mulighet til å lære om det, sier Lillianne Førgaard som deltok på fagdagen.

Å gå tilbake til penn og papir og de tradisjonelle vurderingene på prøver er uaktuelt for de som brenner for dette feltet.

–Man får hjelp med disse verktøyene på samme måte som man fikk hjelp med å bruke datamaskinen i stedet for skrivemaskinen. Det er en ny måte å jobbe på. Derfor må vi også endre måten vi vurderer oppgaver på sier Goodwin.

Likevel har mange av de som jobber med å utvikle selve motoren i GPT-basen valgt å bremse litt ned for ei tid. Det mener Goodwin er unødvendig.

– Det blir bare en kort pause – og det tjener vi ingenting på. De fleste som har gått i bresjen for denne stansen er jo teknologikjendisene som Elon Musk osv. Teknologer som meg mener det er unødvendig.