Tror kunstig intelligens kan gjøre oss til et bedre og rikere land

Det siste året har du sikkert hørt om kunstig intelligens (KI) som genererer bilder, lyd og video.

Du har hørt at den kunstige intelligensen kan skrive bøker, tekste TV-programmer og gjøre hjemmeleksene dine.

Siri, Alexa, ChatGPT, Replika og My AI.

Medieforsker Petter Bae Brandtzæg tror flere vil miste jobben når KI-baserte Microsoft 365 Copilot lanseres.

– Teknologisk fremskritt på linje med trykkpressen og internett

Ifølge Statista.com brukes Microsoft 365 av over en million forskjellige bedrifter. De fleste av disse er i USA, men programpakken brukes også av flere norske bedrifter.

Det er ikke til å stikke under stol at arbeidshverdagen vil endre seg for mange når det nye verktøyet Microsoft 365 Copilot etter hvert skal rulles ut.

– Disse forandringene minner om endringene andre teknologiske fremskritt som trykkpressen, telefonen og internett har medført.

Det sier Ingrid Ludvigsen, leder for Modern Work i Microsoft Norge.

Ludvigsen sier det nye verktøyet skal hjelpe oss fokusere mer på viktig arbeid.

– Og mindre på ensformige og lite givende oppgaver.

Hvor effektivt er for effektivt?

Petter Bae Brandtzæg, medieforsker ved SINTEF og UiO forventer at Copilot vil effektivisere arbeidsoppgaver som korrekturlesing og redigering.

– Det kan bidra til at kunnskapsarbeidere kan jobbe mer kreativt og nyskapende når det gjelder å uttrykke seg skriftlig.

Brandtzæg definerer kunnskapsarbeidere som mennesker som har til jobb å tenke, analysere og skrive.

Samtidig mener han at verktøyet kan utfordre de samme yrkene.

– Om mange blir mer effektive i slik yrker, trenger vi kanskje ikke like mange, sier Brandtzæg.

– Det er indikasjoner på at ChatGPT utfordrer jobbene til flere kunnskapsarbeidere i USA. Det kan også skje her, og vil skje her.

Brandtzæg sier at teknologi alltid har endret på arbeidsdagen til folk, og at den kunstige intelligensen ikke er et unntak.

– Vi har til nå tenkt at KI vil endre fysisk og manuelt arbeid, men det som skjer er at det først og fremst vil endre jobben til kunnskapsarbeidere.

– Personlig ansvar å oppdatere sin egen kompetanse

Og når arbeidslivet er i endring mener Arne Krokan, professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU, at man bare kan gjøre én av to ting.

– Enten må du gå tilbake til slik ting var før, eller så må du gjøre tilpasninger. Og det er jo litt bakvendt å gå tilbake til noen ting fordi du ikke gidder å sette deg inn i hvordan det nye fungerer.

Han anbefaler folk å lære seg hvordan man bruker den kunstige intelligensen på en effektiv måte.

– Jeg tenker også at det er et personlig ansvar å oppdatere sin egen kompetanse på områder der ny teknologi skaper store omveltninger i samfunnet, slik som med KI.

Tror ikke folk vil miste jobben med det første

Krokan sier at han tror mange er litt engstelige for hva den kunstige intelligensen kan komme til å gjøre med deres egen arbeidshverdag.

– Det vil nok få en del konsekvenser for folk som i hovedsak utfører arbeide som er basert på regler, slik som regnskap eller å sjekke at reiseregninger er korrekt utført.

Han tror likevel ikke at teknologien vil gjøre folk arbeidsledige. I hvert fall ikke på kort sikt.

– Men så kan man jo spørre seg hva som er kort sikt?

Krokan viser til at Chat GPT som var basert på GPT3.5 ble tilgjengelig i november, mens GPT 4 ble tilgjengelig bare måneder senere.

– Og vi så at forskjellene mellom de to versjonene på noen områder var svært stor.

Ønsker ny teknologi velkommen, selv om folk kan miste jobben

Spesialrådgiver Kjetil Gåsemyr Staalesen i næringspolitisk avdeling i LO forteller at mange mistet jobben da bruken av traktor i norsk landbruk tok av på 50-tallet.

– Men det er ingen som er lei seg for det. Det var knallhardt og farlig arbeid som ble borte, så det var ingen synes det var en dårlig idé å innføre traktoren.

Staalesen sier at teknologiske fremskritt innen blant annet jordbruk, fiske og industrisektoren har frigjort en hel mengde årsverk opp gjennom årene.

– Vi hadde ikke vært i nærheten av å kunne fylle helse- og omsorgsinstitusjonene med kvalifisert personale hvis vi skulle brukt like mange årsverk på for eksempel matproduksjon, som vi gjorde før.

Derfor ønsker LO ny teknologi velkommen i norsk arbeidsliv.

– Men de som mister jobbene sine skal få bedre jobber enn de mistet, og de som faller utenfor arbeidslivet skal ivaretas. Så lenge vi får til det, så vil LO si at ny teknologi generelt sett er bra for Norge.

– Tror dere folk kommer til å miste jobbene sine på grunn av denne nye teknologien?

– Ja, det skjer hele tiden. Det har skjedd i år, det skjedde i fjor og året før, og det skjedde på 80- 90- og 2000-tallet.

Staalesen sier det er viktig for Norge å være raske og gode på å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmåter.

– Det gjør oss til et rikere og bedre land. Kunsten er å innføre det nye, i samråd med de som faktisk skal bruke det, nemlig arbeidstakerne. Da får vi både bedre beslutninger og mindre konflikter.