Regjeringen skal bruke 10 milliarder på å kutte utslipp i utviklingsland

Norfund får ansvaret for klimainvesteringsfondet som skal bidra til den globale utfasingen av kullproduksjon innen 2040. – Behovet er enormt og vil øke fremover, sier statsminister Erna Solberg.

Kullkraftverk i Sør-Afrika

KULL: 30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra kullkraftverk. Bildet er fra et kullkraftverk i Sør-Afrika.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

I tråd med Parisavtalen skal rike land årlig bidra med over 860 milliarder kroner til klimafinansiering til utviklingsland som får et stadig større energibehov.

30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra kullkraftverk, og behovet for midler til grønn omstilling er stort og vil øke i årene fremover.

Under onsdagens pressekonferanse på Bjerknessenteret i Bergen, ble det klart at regjeringen etablerer et nytt klimafond med 10 milliarder kroner over fem år, til formålet.

Norfund får forvaltningsansvaret for klimainvesteringsfondet.

Statsminister Erna Solberg (H) og Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) presenterte klimainvesteringsfondet i Bergen onsdag.

NYTT KLIMAFOND: Statsminister Erna Solberg (H) og Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein presenterte regjeringens nye klimainvesteringsfond på Bjerknessenteret i Bergen onsdag.

Foto: Oddgeir Øystese

– Er dette en grønnvasking av norsk politikk?

– Nei, dette er et het reelt svar på Parisavtalen. Vi følger opp på det vi har forpliktet oss til. Det er å være med på finansiering i andre land. Det går ikke i stedet for det vi skal gjøre her hjemme, men i tillegg til, svarer statsminister Erna Solberg.

– Hvor henter dere pengene fra?

– Vi henter en risikoavsetning innenfor bistandsarbeidet, men ellers er det penger over statsbudsjettet i form av det som kalles «under-streken-penger», i tillegg til Norfunds overskudd, sier Solberg.

Kari Elisabeth Kaski

VIL ØKE POTTEN: Kari Elisabeth Kaski (SV) vil øke de årlige innskuddene til klimafondet med 4 milliarder.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

SVs Kari Elisabeth Kaski, mener regjeringen kommer for sent på banen med for lite penger.

– Vi og miljøbevegelsen har jobbet for dette i lang tid og er glade for det, men det burde vært mer penger. Vi mener 6 milliarder kroner bør puttes i fondet hvert år, sier hun.

– Enormt behov

Norfund ble opprettet av Stortinget i 1997 og er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Oppdraget er å stille kapital til rådighet for gode prosjekter som ellers ikke ville blitt finansiert fordi risikoen er høy. Over halvparten av investeringene går til fornybar energi.

Administrerende direktør Tellef Thorleifsson i Norsund, om et stort energibehov i utviklingsland med sterk vekst.

Norfund-sjef Tellef Thorleifsson.

FRISK KAPITAL: Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund, tror det nye investeringsfondet vil kunne bidra til å gjøre en stor forskjell i utviklingsland.

Foto: Hallvard Norum / NRK

«India alene planlegger å bygge ut ny energi på størrelse med hele dagens forbruk i EU bare de neste 20 årene.», skriver han i en pressemelding.

Thorleifsson vektlegger at Norfund kjenner markedene og kan håndtere risikoen ved å forvalte fondet.

«Nå får vi et nytt, tydelig mandat til å satse sterkere i markedene der klimaeffekten vil være størst», skriver han i en pressemelding.

«Milepæl»

Statsminister Erna Solberg (H) oppfordrer investorer til å gå sammen med Klimainvesteringsfondet når dette blir operativt.

– For å lykkes i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, særlig i Asia, må vi få med annen kommersiell kapital, sier Erna Solberg.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) beskriver etableringen av klimainvesteringsfondet som en «milepæl i norsk bistandshistorie».

– Vi vet at selv om vi gir én prosent til bistand, vil aldri verdens bistandsmidler alene løse globale utfordringer som klimaendringene, sier han.