Hopp til innhold

Regjeringa ga tre nei til møte om flaumsikring

Tre forsøk på å få til ein nasjonal konferanse om flaumsikring har det siste året vorte møtt med ei kald skulder frå regjeringa.

Gårdsbruket til Borgny Sletten og mannen

«HANS»: Per i dag er det inga nasjonal oversikt over kva det vil koste å flaumsikre offentleg infrastruktur. NVE har berre kartlagt sikringsbehovet for busetnadar.

Foto: Privat

Tre gonger det siste året har Vestland fylkeskommune teke initiativ til ein nasjonal konferanse for flaumsikring.

Like mange gonger har regjeringa takka nei til å delta.

«Stryn-seminaret» skulle vere eit svar på Riksrevisjonens tilsynsrapport frå mars 2022 som avdekte store etterslep i førebuingane til eit villare og våtare klima.

Frå NVE, KS og leiar i Transportkomiteen på Stortinget var svaret på invitasjonen i alle tilfelle det same: Dette ville dei delta på.

Rom og konferansesal vart difor booka ved Hotel Alexandra i Loen.

Men frå regjeringa var responsen meir avmålt.

Trass ein serie «sterke oppmodingar» frå fylkesordførar Jon Askeland (Sp) sa tre ulike departement i tur og orden nei til invitasjonen.

Postlistene viser at Kommunal- og distriktsdepartementet (KMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) takka nei i oktober; medan Olje- og energidepartementet (OED) vende tommelen ned i februar.

Heller ikkje eit tilbod om å tilpasse programmet til flytidene til og frå Oslo – «slik at det skal vere mogleg for deltakarar å delta utan å måtte overnatte» – var nok til å få regjeringsmedlemmene på glid.

Seminaret vart derfor avlyst, i alle tre tilfelle.

Jon Askeland

Tre gonger har Jon Askeland (Sp) teke initiativ til eit nasjonalt seminar for flaumsikring. Like mange gonger har regjeringa takka nei til å delta. I sum er løyvinga til flaum- og skredførebyggjande arbeid 590 millionar kroner i 2023.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Underleg, skuffande og spesielt

Dette seier diverre mykje om kor pulverisert og lite avklart ansvaret for flaumsikring og klimatilpassing er i regjeringa, seier stortingsrepresentant for Venstre, Alfred Bjørlo.

Han legg til:

Etter «Hans» er eg ganske sikker på at det same ikkje kjem til å skje neste gong det kjem eit slikt prisverdig initiativ, men det er ille at det må ei så dramatisk hending til for at regjeringa skal vakne opp.

Muntlig spørretime på Stortinget

– Dette seier diverre mykje om kor pulverisert ansvaret for flaumsikring er, seier stortingsrepresentant for Venstre, Alfred Bjørlo.

Foto: Annika Byrde / NTB

Til NRK seier fylkesordførar i Vestland, Jon Askeland (Sp) at det var «underleg», «skuffande» og «spesielt» at regjeringa møtte han med ei kald skulder, og at han «håpar og trur at 'Hans' gir eit nytt løft i flaumsikringsarbeidet».

Du treng ikkje vere rakettforskar for å skjøne at vêret blir villare, seier han.

NRK sende fredag spørsmål til regjeringa om invitasjonen til «Stryn-seminaret», men har førebels ikkje fått svar.

OPPDATERING: Klokka 19.29 kom det svar frå departementet. Sjå under.

I Aftenposten seier fylkesordføraren i Innlandet og varaordføraren i Viken at ekstremvêret den siste veka «tvingar fram ei nødvendig evaluering».

Kritisk at vi har gode verktøy for å førebyggje flaumskadar

Askeland meiner fylkeskommunen bør ha ei nøkkelrolle som «totalentreprenør» ved flaumsikring.

Å gjennomføre fysiske sikringstiltak krev éin byggherreorganisasjon. Då har vi betre føresetnadar enn den fragmenterte staten til å samhandle med kommunane og få ting gjort, seier han.

Bakgrunnen er rapportar om flaumsikringsprosjekt som blir «kasteballar» i systemet fordi ulike forvaltingsnivå (stat, fylke og kommune) ikkje snakkar godt nok saman.

I Innvik i Stryn kommune i Vestland har til dømes «særs nødvendige flaumsikringstiltak» ikkje vorte gjennomført fordi nødvendige avklaringar står att. Dette sjølv om prosjektet er ferdig prosjektert og planlagt.

Dronebilder fra Nesbyen som viser oversvømmelsene under ekstremværet Hans

Ved sikringstiltak kan NVE normalt dekkje inntil 80 prosent av kostnadene ved tiltaket, kommunen eller private må dekkje resten.

Foto: Thomas Mørch

For å oppdatere kunnskaps- og avgjerdsgrunnlaget i møte med hyppigare og større flaumar sette Støre-regjeringa i fjor ned ei arbeidsgruppe («Totalberedskapskommisjonen»).

– Klimaendringane gjer at det er kritisk at vi har gode verktøy for å førebyggje flaum- og skredskadar. Dette handlar om at folk skal kjenne seg trygge, uttalte olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Den ferdige rapporten «No er det alvor – Rusta for ei uviss framtid» vart publisert i byrjinga av juni. Blant tilrådingane er å styrkje det regionale nivået.

Elleve dagar seinare (16. juni) la klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) fram ei melding om korleis Noreg skal bli meir «klimarobust».

Blant tiltaka er «styrking av det lokale klimatilpassingsarbeidet».

Meldinga «Saman for eit klimarobust samfunn» er no til behandling hos Stortinget, og blir supplert med ein meir konkretisert og forpliktande melding neste år.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide besøker Munkelva i Sør-Varanger for å sjekke pukkellaksfella.

– Kommunane har ei nøkkelrolle i arbeidet med klimatilpassing, uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ved framlegginga av «Klimarobust»-meldinga i juni.

Foto: Gunnar Sætra / NRK

Regjeringa får svare for prioriteringane sine

Helge Eide er direktør for Samfunn, velferd og demokrati i KS, Kommunesektorens organisasjon.

Han seier til NRK at han «sette stor pris på initiativet frå Vestland fylkeskommune» («Stryn-seminaret»), og at «regjeringa får svare for prioriteringane sine».

Fleire lyttepostar og møtepunkt er ikkje eit mål i seg sjølv, seier han.

Men vi håpar jo at regjeringa er lydhøyr for behova også når dei kjem frå viktige aktørar i kommunesektoren.

Rundballer tatt av elva Rukkedøla.

Bonde Oskar Renslo har mistet over 400 rundballer i flommen.

Oskar Renslos rundballer på avveie. Etter flommen har de havnet på riksvegen.

Flere av rundballene som ble tatt av elva har havnet på riksvegen.

Trær over riksvegen etter flom.
Ødeleggelser på veien til Rukkedalen.

Ødeleggelser på veien til Rukkedalen.

Ødeleggelser på veien til Rukkedalen etter flom.