Hopp til innhold

Koronakrisen utfordrende for personer med tvangslidelser: – Det verste som kunne skje

Hjelpetelefonen for personer med tvangslidelser blir nedringt. – Flere sier at de trenger ny behandling.

Hender vasker seg

SÅPE OG ANTIBAKTERIELL: Personer under behandling mot tvangstanker som gjelder renslighet, blir bedt om å vaske hendene mindre. Koronaepidemien gjør det derimot vanskelig å kurere lidelser.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Liv Marit Thunes er på handletur på Rema 1000. Hun er i likhet med mange nordmenn oppmerksom på smittefaren når hun er utendørs.

– Jeg er ute for første gang på to uker. Jeg har med sprit i vesken og sjekker opp at ingen kommer for nær meg, sier hun.

Thune reagerer på rasjonell måte under dagens smitteverntiltak. Men for noen kan koronaepidemien føre til at man utvikler tvangstanker.

Bjarne Hansen, professor i psykologi ved Universitet i Bergen, frykter det vil komme en bølge av personer som utvikler tvangslidelser på grunn av koronaepidemien.

– Det er i tråd med hva vi har sett under tidligere epidemier. Man får en viss oppblomstring av tvangstanker som går på renslighet og smitte, sier Hansen.

En person venter på å komme inn på Apotek 1 på Fauske. Maks tre kunder kan inne om gangen for å hindre smittespredning av koronaviruset. En vekter står utenfor og passer på.

PÅMINNELSER: Personer blir bedt om å holde god avstand fra hverandre i naturen, på butikker og på kollektiv transport. Det kan være vanskelig for personer med tvangslidelser å ignorere disse under slike påminnelser.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Flere ringer hjelpetelefonen

Sidsel Myhr, nestleder i Norsk forening for OCD, Ananke, sier at 70 prosent flere ringer hjelpetelefonene deres etter at krisen brøt ut.

Hun sier at tvangslidelser er genetisk- og personlighetspreget. Det må ligge latent hos en person for at en kan kunne utvikle tvangstanker under koronaepidemien, ifølge Myhr. Også Hansen sier at krisen kan én av flere faktorer som utløser tvangstanker.

Myhr sier mange som allerede er syke, nå opplever et tilbakefall.

– For mange av medlemmene våre med tvangslidelser knyttet til smittefrykt og renslighet, er koronaepidemien det verste som kunne skje. De er i en vanskelig situasjonen, sier Myhr.

Flere av disse har vært i behandling mot tvangstanker som har med renslighet og smittefrykt å gjøre. Mange har vært gjennom en ekspressbehandling på fire dager.

En del av behandlingen er eksponering, for eksempel ved å vaske hendene mindre.

Behandlingen kan oppleves som paradoksal så lenge hele befolkningen blir bedt om å vaske og sprite hendene ekstra mye.

– Nå blir de hele tiden minnet på om å vaske seg og være forsiktig med smittespredning. Da klarer de ikke lenger å eksponere seg, sier Myhr.

NRK forklarer

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

1. Plages du av at det stadig dukker opp ubehagelige tanker?

Dette kan være tanker om at du kan bli rammet av en alvorlig sykdom, at du har glemt noe viktig som å slå av kokeplater, at noen du bryr deg om kan rammes av ulykke, eller at du kan komme til å utføre handlinger du ikke ønsker å utføre.

 

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

2. Er dette tanker du opplever som meningsløse eller sterkt overdrevne?

Er det slik at tankene oppleves som meningsløse, kan du likevel synes at det er vanskelig å slå de fra deg. Grunnen kan være at du tenker at det er en sjanse for at det kan komme til å skje hvis du ikke gjør noe for å forhindre det.

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

3. Må du gjøre visse handlinger?

Du opplever at du for eksempel vaske deg overdrevent mye eller ordne ting på en bestemt måte.

Du prøver å dytte bort de ubehagelige tankene, eller forsøker å forsikre deg om at det du får tanker om ikke skal skje.

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

4. Opptar tankene så mye tid at det er plagsomt?

Du bruker mer enn en time hver dag på tankene og handlingene, eller det dukker opp så ofte at det er plagsomt og hindrer deg i å leve slik du skulle ønske.

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

Hva om du har tvangstanker av og til?

Dukker de ubehagelige tankene opp fra tid til annen uten at det utgjør betydelig ubehag eller forstyrrer livet ditt, er dette helt normalt.

 

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

Hva hvis tankene og handlingene preger hverdagen?

Plages du så mye at det går utover hverdagen din, bør du ta kontakt med fastlegen. Ved mistanke om tvangslidelse skal det være lav terskel for henvisning til et OCD-team, som har spesialkompetanse. Det finnes svært god behandling for tvangslidelse, og de fleste vil gjennom dette oppleve betydelig bedring.

Martin ble kvitt tvangslidelsen på fire dager

– Sier de trenger ny behandling

Hun sier at enkelte forteller at de føler behandlingen de har vært gjennom nå er bortkastet.

Myhr forteller imidlertid at det er mulig å dra nytte av smitteverntiltakene.

– Mange med tvangslidelser teller. Nå kan vi fortelle dem at det er nok å telle til 20, slik myndighetene sier. For noen som står i dusjen i elleve timer, er jo 20 sekunder veldig kort, sier hun.

– Ikke la følelsene bestemme

Bjarne Hansen

KURERER TVANGSLIDELSER: Bjarne Hansen leder et OCD-team på Haukeland universitetssjukehus, som kurerer tvangshandling.

Foto: Håvard Kallestad

Hansen sier at det viktig ikke å la følelsene ta overhånd for dem som føler at tvangslidelsene kommer snikende på.

– Problemet er hvis du går inn for å styre etter enhver uro. Da risikerer du å få et vanvittig stort prosjekt. Du vil alltid risikere at du vil uroe deg over noe mer. Hvis du skal reagere på det hver gang, kan du komme inn i et mønster der handlingene dine styrker uro, og uroen styrker handlingene, sier Hansen.