– Rasistisk hets er det temaet flest melder om i den offentlege samfunnsdebatten, seier kommunikasjonsleiar Sindre Stranden Tollefsen i Amnesty International.
VIKTIG: David Hansen trur det nye studiet vil gjera ein stor forskjell i korleis politiet handterer hatkriminalitet.
Foto: Kyrre Lien / AmnestyAmnesty har i ei fersk undersøking kartlagt om nordmenn har opplevd meir hets sidan førre lokalval.
To av tre nordmenn syns den offentlege samtalen har blitt forverra.
– Netthets er det største problemet for ytringsfridomen her i landet, seier Tollefsen.
Han fortel at aukande hets og diskriminering gjer at Amnesty International fryktar at folk trekker seg frå det offentlege ordskiftet.
NRK fortalde tysdag om SV-politikar Camilla Ahamath som blei kalla «jødehatende rotte» etter at ho stod fram og fortalde om muslimhets.
- Les også:
- Les også:
Hatkriminalitet set kraftigare spor
– Ja, me som ytrar oss i offentlegheita skal tola ein del, men me skal ikkje tola alt. Grensa bør gå ved hatkriminalitet, sa Ahamath til NRK tysdag.
GJEKK TIL POLITIET: Måndag leverte Camilla Ahamath tekstmeldingar og telefonloggar til politiet etter fleire dagar med grov trakassering. – Eg kjem til å melda kvart einaste tilfelle framover, seier SV-politikaren.
Foto: Helena Viktoria Johnsen / NRKTo av tre kvinnelege politikarar fortel at dei har opplevd netthets, viser undersøkinga gjort av Respons Analyse for Amnesty. Mange fortel om søvnvanskar, konsentrasjonsvanskar, angst og depresjonar i ettertid av slike opplevingar.
– Innvandrarkvinner som deltek i politisk debatt er ei spesielt utsett gruppe for hets. Amnesty er bekymra for at desse skal trekka seg frå samfunnsdebatten, seier Hansen.
I rapporten der det blei spurd 1019 personar, kjem det fram at:
- 65 % meiner det har blitt eit tøffare debattklima sidan førre lokalval.
- 48 % seier dei ser rasistisk språk. Rasisme er dermed det største enkelttemaet som folk svarer at hetsen handlar om.
- 55 % seier at dei er bekymra for framtida til lokaldemokratiet.
- Kvar fjerde har endra åtferd på nett grunna hets.
Rammar hardare
– Hatkriminalitet er svært krenkande, og skjer fordi vedkomande berre er seg sjølv. Det kan til dømes vera at ein er muslim, mørk i huda, homofil eller har nedsett funksjonsevne, seier radikaliseringskontakt Pål-Tore Haga i Vest politidistrikt.
Han viser til ei fersk, britisk undersøking om hatkriminalitet, som seier at hatkriminalitet gir større psykisk og emosjonell belasting i ettertid enn anna kriminalitet. Denne undersøkinga peikar på dei same etterverknadane som i Amnesty si undersøking:
- 27 prosent av dei undersøkte ofra for hatkriminalitet opplevde søvnvanskar etter brotet, mot 13 prosent av ofre for anna kriminalitet.
- 36 prosent av ofra leid av angst eller panikkanfall, mot 13 prosent i den andre gruppa.
- 23 prosent av dei som blei utsett for hatkrim fortalde om depresjon, medan 8 prosent fortalde om det same i den andre gruppa.
– HATKRIMINALITET ER SVÆRT KRENKANDE: Pål-Tore Haga er radikaliseringskontakt i Vest politidistrikt
Foto: Ole Kollstrøm Heilevang / NRK
.
Abdulrahman brukte hijab gjennom oppveksten.
– Det hendte at eg ikkje blei inkludert i ting. Det fekk meg til å lura på om det var grunna hijaben og bakgrunnen min. Ein blir kynisk av det, seier ho.
Ho meiner at alle muslimar har opplevd hets i større eller mindre grad.
Nytt politistudium skal stoppa hatkriminalitet
– Litt av utfordringa med hatkriminalitet er å bevisa motivet, og å kjenna igjen kva type kriminalitet det er, seier David Hansen.
Han er ein av dei fagansvarlege på det nye studiet om hatkriminalitet, som Politihøgskolen starta i november i fjor. Til no har dei hatt éi gjennomføring med 20 studentar.
Hatkriminalitet blir ifølge Hansen i norsk kontekst definert som:
«straffbare handlingar som er heilt eller delvis motivert av negative haldningar på grunnlag av etnisitet, religion, homofil orientering, og/eller nedsett funksjonsevne.»
David Hansen - ein av dei fagansvarlege for hatkrimstudiet.
Mørketala er store når det gjeld rapportering av hatkriminalitet nettopp fordi at det kan vera vanskeleg å kjenna igjen, fortel Hansen. Det nye studiet skal gjera politiet betre rusta til å behandla slike saker.
– Det er noko veldig personleg ved hatkriminalitet som råkar ein hardare enn anna kriminalitet, seier Hansen.
– Ikkje nok å vera tolerant
Torsdag førre veke kom nyhenda om at regjeringa skal laga ein nasjonal handlingsplan mot hat og rasisme mot muslimar.
– Det er veldig fint at denne handlingsplanen er komen, men det er veldig leit at det måtte endå ei terrorhandling til. Samstundes er det fint å sjå at andre ser at muslimar blir behandla dårleg, seier Bano Abdulrahman i Bergen moské.
Også stortingsrepresentant Abid Raja (V) meiner at terrorangrepet mot Al-Noor-moskéen i Bærum framskunda ein handlingsplan.
Abdulrahman meiner at terrorhandlinga i Bærum har ført til at fleire andre enn muslimar sjølv ser at muslimhat er reelt.
– Endeleg blir me høyrt, seier ho.
Sjølv om ho opplever at majoriteten av befolkninga er tolerante, meiner ho det likevel er dei ekstreme som ropar høgast.
– Det er ikkje nok å berre vera tolerant. Me treng aktiv deltaking frå majoriteten òg, seier Bano Abdulrahman.