Ny studie: Delt bosted best for skilsmissebarn

Når foreldre skiller lag er det barna med delt bosted som opplever minst helseplager.

Barn med mor og far

MINDRE HELSEPLAGER: Ny studie viser at barn med delt bosted har mindre helseplager enn de med en annen type bosted etter skilsmisse.

Illustrasjon: Sara Johannessen Meek / NTB scanpix

Årlig opplever rundt 20.000 barn at foreldrene går fra hverandre. I takt med en høy andel samlivsbrudd de siste tiårene har det blitt rapportert om en økning av helseplager blant ungdommer. Dette kan være plager som hodepine, nakkesmerter og svimmelhet.

Psykolog og doktorgradskandidat Sondre Aasen Nilsen har sett på hvordan endring i familien kan påvirke ungdoms helse.

– Hovedfunnet i studien vår er at de med delt bosted rapporterer om mindre helseplager enn de som bor i en annen type bosted etter en skilsmisse, sier Nilsen, som er ansatt ved forskningssenteret Norce.

Positive resultater

Sondre Aasen Nilsen

NY FORSKNING: Studien til Sondre Aasen Nilsen viser at ungdom med delt bosted etter en skilsmisse rapporterer om mindre helseplager.

Foto: Ina Romslo Rønning / NRK

Studien viser også at ungdom med delt bosted ikke oppgir mer helseplager enn ungdom som bor med to foreldre som ikke er skilt.

– Vi tenker at det er et positivt funn, i og med at samfunnsutviklingen har gått i den retningen at flere barn og unge i dag vokser opp med delt bosted enn for bare noen år siden, sier han.

Søskens betydning

Nilsen og forskerkollegaene hans har nylig publisert resultatene i en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.

Her har de også sett på hva søsken kan bety for helseplagene ungdom rapporterer om. Studien viser en sammenheng mellom det å bo med stesøsken og økning av helseplager, hovedsakelig hos jenter.

Hvorfor jenter påvirkes i størst grad, forklarer Nilsen med at noen tidligere studier har funnet at jenter har mer kontakt med sine stesøsken.

– Dette, i kombinasjon med at introduksjon av stesøsken kan medføre at roller og forventninger i familien blir uklare, påvirker kanskje jenter mer enn gutter, sier han.

I følge Nilsen kan det være mange årsaker til at man finner dette mønsteret.

–Det er også viktig å understreke at mange barn og unge har positive og gode relasjoner til sine stesøsken.

Viktig å inkludere barna

Skilsmissebarn har en økt risiko for psykosomatiske plager. Det vil si fysiske plager, som ikke skyldes en fysisk sykdom, men som oppstår som følge av en psykologisk stressende situasjon.

Ved skolehelsetjenesten i Askøy kommune arbeides det med et nytt tilbud for barn med skilte foreldre, hvor skilsmissebarn kan få hjelp.

HELSESYKEPLEIER: Jorunn Nina Lokøy møter ungdom både på skolen og på helsestasjon for ungdom. Foto: Privat

HELSESYKEPLEIER: Jorunn Nina Lokøy møter ungdom både på skolen og på helsestasjonen for ungdom.

– Dette skal være et sted man kan snakke fritt. Det er noe med å se at andre har det på samme måte, at man ikke er alene, forteller helsesykepleier Jorunn Nina Lokøy.

Hun mener det er viktig at foreldrene involverer barna i skilsmisseprosessen.

– Det handler jo om hele tilværelsen deres, sier hun.

Når en ny steforelder eller stefamilie kommer inn i bildet, kan det være ekstra utfordrende for barna.

– Vi opplever ofte at barna ikke er like begeistret som foreldrene. De har kanskje ikke fordøyd det ene før de skal inn i noe nytt, sier hun.

Lokøy mener det kreves kloke voksne i slike situasjoner og har en klar oppfordring til foreldre:

–Bruk tid! Vent til barna er klare og snakk om prosessen.

Les også: Skilsmissebarn kan bli sjuke utan far