Tor Oen fra Bergen har hatt fem ulike kreftdiagnoser, og har vært pasient på Haukeland universitetssjukehus (HUS) i fem år.
Nå gjenstår bare leukemi-diagnosen.
Ved hjelp av et helt nytt radioaktivt sporstoff, kan forskere på Haukeland sykehus nå følge med på spredning av kreft i kroppen. Det betyr at Oen forhåpentligvis raskt kan bli satt på behandling som gir god effekt.
Oen er en del av forskningen på effekten det nye sporstoffet, som gir legene raskere svar på om kreftbehandlingen virker.
– De behøvde ikke spørre meg mange ganger før jeg sa ja, sier Oen.
Kan vurdere ny kur tidlig
Det nye radioaktive sporstoffet oppdager spredning av kreft i kroppen. Stoffet blir enklere tatt opp i celler som deler seg hurtig.
Det gjør det mulig å raskt se hvordan kreften til Oen responderer på behandlingen på bilder tatt av en PET-maskin.
– Dette er et nytt sporstoff som skal gi oss mer informasjon om hvordan pasientens krefttilstand er, og om den gitte kreftbehandlingen virker som man ønsker, sier Cecilie Brekke Rygh, forskningskoordinator og prosjektleder ved Radiologisk avdeling på Haukeland.
– Vi ønsker å undersøke pasienten med dette sporstoffet veldig tidlig i behandlingsløpet, slik at de som ikke viser respons på behandlingen kan få en annen type, sier hun.
Ved hjelp av PET-maskinen vil forskerne kunne se både spredning og størrelse på kreften.
Dette er en enklere metode enn dagens vanligste metoder, som for eksempel er prøver av vev gjennom biopsier.
Vurderer effekt etter første kur
2018 er siste årgangen Kreftstatistikken har komplette data for. De siste fem årene fikk nær 170.000 norske menn og kvinner påvist kreft. I dag overlever tre av fire sykdommen.
Vellykket kreftbehandling henger sammen med hvor tidlig kreften blir oppdaget. Derfor hjelper det å få raskt svar på hvordan kreften responderer på behandlingen.
Håpet til forskerne er at pasienter slipper å gå på krevende behandling unødvendig lenge. Sporstoffet gjør det også mulig å stille bedre diagnoser.
– VI kan gjøre en vurdering av behandlingen etter kanskje bare én kur med cellegift, mens man tidligere måtte gjøre dette etter fire til åtte behandlinger, sier Nina Kleiven-Madsen, leder for PET-senteret på Haukeland.
Færre unødvendige bivirkninger
For mange kreftpasienter er behandlingen krevende. Forskerne håper at den nye metoden vil føre til færre unødvendige bivirkninger.
Etter å ha vært igjennom en omfattende kreftbehandling, har Oen og mange andre pasienter senskader.
– Jeg har hatt såkalte hestekurer. Jeg sliter med lite energi og sovende bein. Det er nesten som å dra rundt på to tømmerstokker, sier han.
Dersom legene på et tidligere tidspunkt kan se om behandlingen virker, kan de justere den raskere og dermed unngå unødvendig medisinering. Metoden gir håp for fremtiden til Oen.
– Jeg håper at behandlingen vil bidra til at energinivået går litt opp igjen. Sønnen min kaller meg for Jan Baalsrud. Han hadde ni liv, vet du.