Det er over halvannet år siden Maryna og familien flyktet fra Ukraina til vesle Rønnekleiv i Hyen i Nordfjord.
Nå har hun lært seg godt norsk og fått jobb i den lokale barnehagen. Bygden der «alle kjenner alle», har blitt hjemmet til familien Reva.
Etter sommeren har tallet på flyktninger fra Ukraina doblet seg.
– Vi må forberede oss på at det kommer flere de neste årene, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
– Så vil vi be kommunene gjøre enda mer av det de har vært veldig gode på, nemlig å bosette og integrere ukrainere på en god måte, sier hun videre.
1000 flyktninger i uken
Siden Russland sitt angrep på Ukraina, har kommunene bosatt 50 000 flyktninger fra det krigsrammede landet.
De siste månedene har Norge i snitt mottatt rundt 1000 flyktninger fra Ukraina i uken. Det er mer enn Sverige, Danmark og Finland til sammen.
– Når skal vi sette en grense?
– Ukrainerne kommer hit på kollektiv midlertidig beskyttelse, det betyr at de har rett på beskyttelse når de kommer hit. Det vi må diskutere nøye er hvordan vi innretter tilbudet til dem som kommer, sier inkluderingsministeren.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier at regjeringen vil gjøre tiltak for å redusere presset på kommunene når de nå skal ta imot rekordmange flyktninger.
Foto: Amanda Iversen OrlichStavanger kommune har tatt grep
Brenna sier at hun er klar over at det allerede er krevende forhold for en del kommuner, blant annet når det gjelder å finne boliger.
– Vi vet at de gjør så godt de kan. Så er vi spente på diskusjonene vi skal ha frem mot jul, med tanke på hva de ulike kommunene klarer å ta imot, sier ministeren.
Stavanger er blant kommunene som har tatt grep for å kunne bosette flere flyktninger neste år.
Kommunen har allerede kjøpt flere leiligheter, men vil også benytte seg av forkjøpsretten for å sikre seg de tidligere ansattboligene til Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Det er snakk om tre leilighetsbygg med til sammen 57 leiligheter som ligger på Våland, rett utenfor sentrum.
– Det skal være godt å bo i Norge
Brenna sier at regjeringen er klar over at et økt antall flyktninger også vil legge et økt press på de ulike tjenestene i kommunene.
– Det er noe vi må vurdere nøye hele tiden. Det skal være godt å bo i Norge, og vi må sikre at kommunene har mulighet til å gi de tilbudene vi er lovpålagt å gi dem som kommer hit.
Hvorfor kommer det så mange flere flyktninger hit enn til andre land?
– Det er vanskelig å si. Det er nok sammensatte grunner. Så må vi se om vi må gjøre justeringer for å sikre at flyktningene sprer seg mer naturlig mellom ulike land. Det er noe vi følger nøye med på sier Brenna.
Alle Norges kommuner blir bedt om å bosette flere flyktninger. Av de 37 000 nye flyktningene som er planlagt bosatt i landet, er 610 av dem enslige mindreårige.
Vil få ukrainere raskere ut i jobb
De aller fleste flyktningene som planlegges bosatt i Norge neste år kommer fra Ukraina, forteller Brenna, og legger til at de må tas godt imot.
Hun forteller at regjeringen derfor gjør introduksjonsprogrammet enda mer arbeidsrettet for å få flere i jobb.
– Vi vil at folk skal forsørge seg selv, gå på aktivitet, gå på jobb, at ungene går på skole og i barnehage. Så får vi se hva kommunene sier er de største utfordringene hos dem.
I Hyen har Maryna Reva 80% stilling i barnehagen som assistent, selv om hun må øve mye på norsken hjemme får hun mye trening av å snakke med barna; i alle fall de eldste.
– Det er supert, barna kan lære oss så mye, sier Reva.