– Tente på asylmottaket av frykt og rasisme

Mandag startet rettssaken etter at hotellet Lune Huler i Lindås, som skulle bli asylmottak for enslige mindreårige, brant ned natt til 6. desember 2015.

Tre polske menn på 40, 37 og 35 år er tiltalt etter den såkalte mordbrannparagrafen, for å ha brent ned hotellet. Den eldste av dem er i Polen, og får saken sin utsatt.

De to yngste, som er brødre, og bodde i nærheten av det kommende asylmottaket, ble mandag formiddag geleidet inn av politibetjenter i rettssal 4B i Bergen tingrett.

Nekter straffskyld

Statsadvokaten mener den yngste broren var sammen med 40-åringen ved hotellet brannatten. Ifølge tiltalen plasserte de brennbart materiale og tente på to steder, slik at begge hotellbygningene tok fyr.

Dette mener statsadvokaten 37-åringen var med på å planlegge.

Da tingrettsdommer Håkon Rastum mandag formiddag hadde lest opp tiltalen, svarte både 35-åringen og 37-åringen et kontant og tydelig «nei» på spørsmålet om straffskyld.

• Les mer: I dette hotellbygget lå to personer og sov da brannen brøt ut

Samboerpar kom seg ut

Statsadvokat Benedikte Høgseth starter sitt innledningsforedrag med å gå gjennom hendelsen fra brannatten. Det var tilfeldig forbipasserende som oppdaget brannen.

– Det var den synlige brannen i restaurantdelen som gjorde at politiet ble varslet klokken 02.20, og ikke brannalarmen i hotelldelen, sier Høgseth.

Alarmen i hotelldelen ble utløst tre minutter tidligere. Der lå et samboerpar og sov.

– De ble varslet, og tok seg ut av bygget, sier Høgseth.

Fant bensin ved arnestedene

Statsadvokaten forteller at det tidlig ble mistenkt at brannen var påsatt. Ruter var knust, og det ble funnet Leca-steiner og metallstoler i nærheten.

– Senere undersøkelser viste at det var brennbare væsker, i form av bensin, ved arnestedene, sier Høgseth.

Hun forteller så om vitnebeskrivelser, blant annet av en bil som kort tid før brannen ble oppdaget, kjørte sakte ut av hotellets oppkjørsel.

– Beskrivelsen av denne bilen er vurdert å være sentral, sier statsadvokaten.

En politihund ledet en politipatrulje forbi huset brødrene bodde i, og til et sted der et vitne har fortalt at han senere så bilen sto parkert. På veien fant de også en sigarettpakke med russisk skrift.

– Motstand mot asylmottaket var motivet

Høgseth viser til at UDI dagen før brannen offentliggjorde at hotellet skulle bli asylmottak, men at det også i forkant hadde vært debatt i media om saken.

– Det var kjent at det var delte meninger om dette, sier Høgseth.

Hun forteller at politiet så snart de mistenkte at brannen var påsatt, så på motstand mot asylmottaket som et trolig motiv. Det mener de fortsatt.

– En har gjennom etterforskningen ikke avdekket andre eller sannsynlige motiv for at hotellet ble påtent, sier Høgseth.

Glassfragmenter og vitneobservasjoner

35-åringen ble først innkalt som vitne i saken, etter at politiet hadde stoppet ham og 40-åringen i 37-åringens bil, med det statsadvokaten omtaler som «mistenkelig kjøreatferd».

Bilen var den første som ble stoppet i stopposten politiet opprettet ved Isdalstø etter brannen.

Høgseth sier «logiske inkonsekvenser» i 35-åringens forklaring, blant annet om hvorfor 40-åringen var på besøk i Norge fra Polen kun fra lørdag til søndag den aktuelle helgen, gjorde at han ble siktet.

35-åringens forklaring om sine og 40-åringens bevegelser brannatten gjorde også at politiet fattet mistanke.

Flere vitner skal ha sett de to i bilen som ble observert ved hotellet. Bilen ble beslaglagt etter at 37-åringen 9. desember parkerte den på Flesland og dro til Polen.

Etter å ha gjennomgått bilen med spesialstøvsuger, fant politiets krimteknikere fem glassfragmenter i høyre baksete og på matten under.

– Analysen konkluderte med at disse etter all sannsynlighet er av samme type glass som det som ble knust i forbindelse med påtenningen av restaurantbygget, sier Høgseth.

– Var svært negativ til asylmottaket

Politiet fant også spor av antenningsvæske på gulvet foran passasjersetet.

Ifølge Høgseth forsøkte brødrene å slette elektroniske spor, ved ikke å bruke mobiltelefon brannatten, reinstallere mobiltelefonen og slette Facebook-kontoen. Politiet klarte imidlertid å gjenåpne Facebook-kontoen, og mener å kunne bevise 37-åringens sterke motstand mot asylmottaket.

– NN (37-åringen) var svært negativ til at det skulle planlegges et asylmottak i hotell Lune Huler. Vi mener også vitneforklaringer underbygger dette, sier Høgseth i sitt innledningsforedrag.

Statsadvokaten har blant annet innkalt en bekjent av 37-åringen som vitne. Han skal forklare seg om Facebook-chat han hadde med den tiltalte før brannen.

Høgseth varsler også at politiet vil legge frem flere lenker til nyhetssaker om asylmottaket i Lune Huler 37-åringen har sendt til andre, samt bevis for at han selv var inne på Facebook-siden til Lune Huler og kommenterte.

Skader for over ni millioner kroner

Skadene på hotellet ble først beregnet til vel seks millioner kroner. Forsikringsselskapet skal forklare seg i retten, men allerede på rettens første dag varsler statsadvokaten at dette beløpet nå har steget betydelig.

– Det er nå på over ni millioner kroner, sier Høgseth.

Den to uker lange rettssaken fortsetter videre med de to tiltaltes forklaringer, før flere vitner, blant annet samboerparet som lå og sov, personene som oppdaget brannen og personer som har observert bilen, skal forklare seg.

Også bekjente og kollegaer av de to tiltalte står på statsadvokatens vitneliste, i tillegg til etterforskere fra politiet og Kripos.

– Blanding av frykt og rasisme

Samlet sett mener Høgseth å kunne bevise at de tre tiltalte sammen sto bak brannen.

– Vi mener å kunne bevise at NN (40-åringen) kom til Norge utelukkende for å bistå NN (35-åringen) med å tenne på hotell Lune Huler. Og vi mener å kunne bevise at oppdragsgiveren for dette var NN (37-åringen), og at han dro på julebord for å skaffe seg alibi, sier Høgseth.

Hun antyder at 37-åringen allerede da Norsk Mottaksdrift søkte om å opprette asylmottak, altså lenge før UDI sa ja dagen før brannen, var av den oppfatning at mottaket uansett ville bli opprettet, og at de tre tiltalte dermed hadde lang tid på å planlegge.

Statsadvokaten mener å ha bevis for at 40-åringen og 35-åringen var i området på branntidspunktet.

37-åringen bodde altså like i nærheten av hotellet, og Høgseth vil bevise at brannen ble stiftet for å stoppe asylmottaket.

– Det utsprang fra en blanding av frykt og rasisme, og et ønske om å stoppe planene om å gjøre hotellet om til et asylmottak, sier statsadvokaten.