Nav-topp vil betale busslappen for skoletrøtt ungdom

Fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen, er bekymret for ungdommene som ikke er motiverte for å gå på videregående skole.

Han mener det er på tide å tenke nytt, og lanserer nå overfor NRK følgende forslag:

– Burde det ikke være mulig å veksle inn et år av skolegangen til for eksempel å ta bussertifikat, spør Johansen.

Koster det samme

Å ta bussertifikat koster rundt det samme som å gi en elev et skoleår på videregående. Johansen mener det er god samfunnsøkonomi i å la elever få bytte inn opplæringsretten i å få betalt et direkte yrkesrettet kurs.

– Vi må se nærmere på hvordan vi bruker offentlige midler i dag, og hvordan vi kan bruke dem på andre måter. Vi må tenke utenfor boksen, og akseptere at ikke alle ungdommer er like, sier Johansen.

• Les også: To av tre yrkesfagelevar utan læreplass: – Tid for å endre opplæringa

Liker ideen: – Fornuftig å prøve

Kjell Inge Selstad (17) fra Laksevåg er elev ved Årstad videregående skole i Bergen. Han skal bli bilmekaniker og vil ikke droppe ut av skolen, men liker ideen om bytteordningen.

– Om en person har lyst til å gjøre dette, synes jeg at vedkommende bør få lov til det, sier Selstad.

Rektor på Årstad videregående skole, Rolf Arve Haugstvedt, synes også ideen er spennende.

– Vi har en del elever som ikke har utbytte av opplæringen, og som føler at det ikke er meningsfullt. For samfunnet er det fornuftig å prøve ut andre tiltak, gjerne utenfor skolesystemet, mener Haugstvedt.

Samtidig er han skeptisk til at elevene vil bytte vekk sin lovfestede rett til videregående opplæring.

– Hva innebærer det å velge vekk et år? Jeg er usikker på en del formaliteter, men er positiv til å jobbe videre med ideen, sier Haugstvedt.

• Les også: Færre droppar ut – rekordmange fullfører vidaregåande

Færre muligheter til videre utdanning

Å ikke fullføre videregående kan føre til at man ikke er kvalifisert til videre studier og høyere utdanning.

– Skal det offentlige gi ungdommer insentiv til å innskrenke mulighetene sine i fremtiden?

– Det er ikke noen hemmelighet at de som velger den veien vil stå i en dårligere posisjon om arbeidsmarkedet snur. Blir det økt ledighet og nedskjæringer er det klart at lavt utdanningsnivå øker faren for å bli rammet, sier Johansen.

Han understreker at ideen forutsetter at det går an å ta videregående utdanning som privatist på sikt.

Elev Kjell Inge Selstad ser ikke forslaget som en måte å lokke skoletrøtte elever vekk fra å ta utdanning.

– Jeg tror heller det ville gått opp et lys for mange og jobbet så godt de kunne for å komme seg videre, sier Selstad.

• Les også: Elevane jublar over gratis skulefrukost. Tullete pengebruk, meiner Høgre