Hopp til innhold

Amalie (24) har drukket kjøpevann i ti år

Naboer til Bergen lufthavn frykter for helseplager etter at drikkevannet deres ble betegnet som forurenset. Miljødirektoratet ber Avinor om å rydde opp.

Amalie drikkevann

FORURENSET VANN: Amalie Monsen Reksten har nesten halve livet sitt vært vant til å bruke flaskevann.

Foto: Aleksander Nordengen Brevig / NRK

I luften suser fly på vei inn til Bergen lufthavn.

Drøyt 200 meter med vei og mark skiller flyplassen fra huset til Amalie Monsen Reksten og moren.

Amalie Monsen Reksten portrettbilde
Amalie har vokst opp med støyen fra flyplassen.
Tolv vannkanner står i ei trapp.
Men i over ti år har hun og familien måttet drikke kjøpevann fra butikken.
Vann fra springen.
Vannet fra springen går det nemlig ikke an å drikke.

I boligområdene ved flyplassen ble det i 2011 for første gang avdekket forurenset drikkevann.

Forurensningen stammet fra et giftig middel som ble brukt i forbindelse med brannøvelser ved flyplassen.

I etterkant fikk flere av husene muligheten til å koble seg på det offentlige vannettet, delvis på Avinors regning.

Men ikke alle.

Jeg har vært vant til å bruke flaskevann til alt, sier Monsen Reksten.

Brannøvelse på 1950-tallet ved Flesland

BRANNSKUM: De giftige stoffene i drikkevannet kan stamme fra brannskum brukt på øvelser før i tiden. Bildet er fra 1950-tallet.

Foto: Avinor

Det var bare husene innenfor et avgrenset område som kunne kobles på det offentlige drikkevannet.

Drikkevannet utenfor grensen ble betegnet som trygt.

Likevel var flere naboer skeptiske. Noen fortsatte å bruke vannet.

Andre, som Amalie Monsen Reksten og moren Nina, drakk ikke vannet i det hele tatt.

– Jeg har nok hatt utgifter på til sammen 300.000 kroner for drikkevann og advokatutgifter, sier Nina Monsen.

Et glass fylt med vann.

VANN: Noen naboer i området har drukket vannet hele tiden – uvitende om forurensingen.

Foto: Aleksander N. Brevig / NRK

Var likevel forurenset

De giftige stoffene det er snakk om kalles for PFAS-er. Om mennesker får i seg høye nok konsentrasjoner av stoffet over lang tid, kan det gi helseplager.

Stoffene er kjent som «evighetsstoffer», fordi de tar så lang tid å bryte ned. Stoffene er syntetiske, og brukes nesten over alt.

I alt fra sportstøy til matemballasje. Tidligere også i brannskum.

Etter at det de siste årene har vært mye fokus på stoffene, påla Miljødirektoratet Avinor å kartlegge tilstanden til drikkevannet i grunnen ved flere flyplasser i Norge.

Den nye kartleggingen viste at det «trygge» området også var forurenset med stoffene.

Ytterligere 23 husstander fikk påvist de giftige stoffene.

– Jeg er selvfølgelig redd for de mulige helseeffektene, sier Monsen.

Nina Monsen står i døråpningen.

OPPVOKST HER: Nina Monsen har bodd på adressen hele livet sitt.

Foto: Aleksander N. Brevig / NRK

I januar sendte Monsen og 42 andre Flesland-naboer elleve krav til Avinor.

Blant annet sier de at helsebelastningen er urimelig, og at de nå krever rent vann på Avinors regning.

– Jeg kan ikke drikke det, jeg kan ikke bruke det i mat, og ikke kan jeg koke det. Kan jeg dusje i det? Stoffene tas opp gjennom hud også. Avinor har gjort noe feil, noe de allerede har innrømmet, sier nabo Fredrick Pedersen.

Noen av beboerne rundt Bergen lufthavn har samlet seg rundt bordet.

BEKYMRET: Disse representerer husstandene som er berørt av forurensingen. Fra venstre: Otto Joys, Amalie Monsen Reksten, Nina Monsen, Frederick Pedersen og Petter Fredriksen.

Foto: Aleksander N. Brevig / NRK

Avslo tilbud fra Avinor

Prisen for å koble seg til offentlig vannforsyning varierer fra husstand til husstand, men for de fleste skal det godt gjøres å få kostnader på under 100.000 kroner, sier Petter Fredriksen, en av naboene.

Flere av husstandene har engasjert advokater i saken, men ikke vunnet frem.

Et tidligere tilbud fra Avinor var en kompensasjonssum på 35.000 kroner, mot at naboene fraskrev seg muligheten til å stille ytterligere krav i saken, med mindre det var snakk om helseplager.

Ingen gikk med på tilbudet.

21 av de 23 husstandene som har fått påvist forurensning i drikkevannet, er i det røde området. Det viser en Cowi-rapport bestilt av Avinor.

Avinor sier nå at de vil gå i ny dialog med de berørte naboene.

Ut fra den usikkerhet som oppleves rundt funn av PFAS i private brønner, og for å opprettholde et best mulig forhold til flyplassens naboer, ønsker Avinor å tilby et økonomisk bidrag til tilknytning offentlig nett for berørte beboere, sier leder for bærekraft i Avinor, Olav Mosvold Larsen.

Illustrerende bilde av vann som renner ned i et hull.

DYRT: For flere husstander kan det bli ordentlig dyrt å koble seg til offentlig vann.

Foto: Aleksander N. Brevig / NRK

Mener forurensingen kan komme fra andre steder

Avinor mener at forurensingen også kan komme fra andre kilder enn brannskummet de har hatt på flyplassen.

Uansett er den totale forurensingen av PFAS i drikkevannet til beboerne ved Flesland høyere enn tålegrensen, konkluderer kartleggingen fra 2020.

På spørsmål om Avinor hadde mistanke om området var forurenset før 2020, svarer Larsen:

– Vi hadde ikke opprinnelig mistanke om at forurensingen skyldtes vår aktivitet, men i 2019 fikk vi utført en risikovurdering av 39 av våre flyplasser, og det er på bakgrunn av blant annet denne vurderingen at Miljødirektoratet påla oss å gjennomføre prøver, sier han.

Brannøvelse utføres ved Trondheim brannøvingsfelt.

SLUTTET Å BRUKE: Avinor sluttet å bruke PFOS-holdig skum i 2001 – før det ble forbudt i Norge i 2007. De gikk i 2011 over til bruk av fluorfritt skum.

Foto: Arkivfoto / Avinor

Vil rydde opp på alle flyplasser

Miljødirektoratet har nå laget en plan for at de 14 mest forurensede flyplassene i Norge skal ryddes innen ti år. Direktoratet påla nylig Avinor å lage en plan for å rydde opp i PFAS-forurensing ved Bergen lufthavn.

– Det haster med å få ryddet opp ved flyplassen i Bergen. Her har vi både store mengder PFAS-forurensing, som sprer seg jo lenger man drøyer det, og jo mer får de spredt seg, jo mindre kommer vi til å kunne klare å fjerne med oppryddingen, sier Vanja Alling, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

– Man skjønte ikke tidligere hvor farlige de var, men nå vet vi at det er veldig alvorlige, ubehagelige stoffer som opptrer annerledes enn klassiske miljøgifter, sier Alling.

Hei!

Har du tips til noe jeg burde skrive om? Kanskje du har innspill til saken? Da vil jeg gjerne høre fra deg!

Ta kontakt.