Nå kan du sjekke morgendagens luftkvalitet der du bor

For første gang er hele landet nå dekket av en varslingstjeneste for luftkvalitet. Den viser hvor mye svevestøv og forurensning det er forventet i lufta i dag og i morgen.

Tromsø2

VARSLER: Med den nye tjenesten kan du for eksempel sjekke luftkvaliteten (innfelt) som er meldt i Tromsø torsdag klokken 23.00 denne uken.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Nivået på forurensning kan leses enten som graf eller kart i varslingstjenesten «Luftkvalitet i Norge». I byer og tettsteder kan man for eksempel følge forurensingsnivået langs veiene.

Folk som sykler eller bor langs trafikkerte veier, eller har helseproblemer, kan ha stor nytte av tjenesten. Det er mulig å søke helt ned til mindre, lokale områder og spesielle veistrekninger, for eksempel Kirkegata i Oslo.

– Luftvarslingen vil gjøre det enklere å arbeide med luftkvalitet på en god måte, slik at vi kan gjøre treffsikre tiltak når vi trenger det, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.

Lilla er verst

Det varsles for fint svevestøv og summen av grovt og fint svevestøv fra vedfyring og veitrafikk, nitrogendioksid fra biler på bensin eller diesel og ozon.

Varslingstjenesten viser også hvilke hensyn man må ta for å ferdes utendørs.

Lilla fargekode betyr svært høy luftforurensing og alvorlig helserisiko. Rød og oransje betyr betydelig eller moderat helserisiko for mennesker med astma eller andre luftveissykdommer. Grønn fargekode betyr liten eller ingen helserisiko.

Forurenset luft over Bergen

«LOKKET»: Fem målestasjoner overvåker luftkvaliteten i Bergen.

Foto: Ingfrid Berge Fossåskaret / NRK

‒ Helserådene gjør at personer som er sårbare for luftforurensning, har mulighet til å tilpasse aktivitetene sine ved ulike nivåer av luftforurensning, sier seniorforsker Marit Låg på Folkehelseinstituttet.

Modell, ikke måling

På tilsvarende måte som værvarsling, bruker varslingen for luftkvalitet en modell som beregner hvordan situasjonen trolig vil være i framtida.

Modellen bruker værdata, utslippsdata og topografi til å beregne hvor mye luftforurensning det blir overalt i Norge, helt ned til ruter på 50 ganger 50 meter.

Modellberegningene er ikke basert direkte på de kontinuerlige måledataene fra målestasjoner som er plassert rundt omkring i landet.

– Disse målestasjonene viser kun luftkvaliteten her og nå, ikke en dag eller to fram i tid. Måledataene fra stasjonene blir derimot brukt i etterkant til å se om modellberegningene var riktige, og eventuelt forbedre varslingsmodellen.

Det forklarer rådgiver Line Merete Karlsøen i Miljødirektoratet.

Flest målere i Oslo

Målestasjonene er spredt ut over landet, men de aller fleste ligger i det sentrale østlandsområdet.

For eksempel er det 15 målestasjoner for luftkvalitet i Oslo, fem i Grenlands-området, fem i Bergen, fire i Trondheim og tre i Stavanger.

Luftkvalitet

MÅLING: Skjermdump fra luftkvalitet.info viser målestasjonene.

Hele Finnmark har kun én målestasjon (Sør-Varanger), og i Sogn og Fjordane er det ingen. Heller ikke i byer som Haugesund, Larvik, Molde, Kongsberg eller Arendal.

Derimot er det noen svært avsidesliggende steder som har målestasjon, for eksempel ved Tustervatn i Nordland, Kårvatn i Møre og Romsdal, Prestebakke i Østfold og Sandve i Rogaland.

ENSLIG SKILØPER MED HUND OVER TUSTERVATNET

FRISK LUFT: Tustervatn i Nordland er ett av stedene med måling av luftkvalitet og svevestøv, mens mange byer i landet ikke har tilsvarende målestasjon.

Foto: Tore Furuhatt

Målet med stasjoner som den på Tustervatn er å måle langtransportert luftforurensing som del av det europeiske overvåkningsprogrammet (EMEP).

Kombinerer vær- og trafikkdata

Varslene lages daglig hos Meteorologisk institutt. De kombinerer værmodellene med utslippsdata, for eksempel fra veitrafikk.

– I dette samarbeidet er det første gang vi gjør beregninger av luftkvalitet for Norge ned på et slikt detaljnivå, sier avdelingsleder Hilde Fagerli i avdeling for klimamodellering og luftforurensning ved Meteorologisk institutt.

Det er også meningen at kommunene skal bruke tjenesten, både for å få bedre oversikt og for å informere innbyggere.