Hopp til innhold

Kritiserer gjenoppliving av 400 år gammel fugl

Flere hundre år etter at den ble utryddet, ønsker amerikanske forskere å gjenopplive den ikoniske dronten. Ikke alle synes det er en god idé.

Rekonstruksjon av dronten på Universitetsmuseet i Bergen

SIST SETT I 1662: Dronten skal sist ha blitt observert i 1662. Nå får et internasjonalt forskningsselskap store summer for å forsøke å gjenopplive fuglearten.

Foto: Universitetsmuseet i Bergen

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Nylig har det amerikanske forskningsselskapet Colossal Biosciences mottatt 150 millioner amerikanske dollar.

De skal forsøke å gjenopplive den ikoniske dodo-fuglen, eller dronten som den heter på norsk.

– Dette er kjempegøy. Det å prøve å gjenopplive dyr som mennesket har utrydda er fantastiske nyheter, sier zoolog Petter Bøckmann, til NRK.

Gjenopplivningen er tidligere omtalt i Dagsavisen og CNN.

Men ikke alle er positive til å gjenopplive et flere hundre år gammelt dyr.

– Du kan ikke slippe den ut i det ville, til det vet vi ikke hva konsekvensene vil være av å gjenintrodusere dronten til økosystemet. Jeg ser heller ikke poenget med å plassere den i en dyrehage i Mauritius kun for at folk skal kunne se den, sier paleontolog, Hanneke J.M. Meijer, til NRK.

Hanneke J.M. Meijer

Paleontolog og professor ved Universitet i Bergen, Hanneke, J.M. Meijer, mener man ikke vet hva konsekvensene kan være av å gjenintrodusere dronten til økosystemet på Mauritius.

Foto: Jonas Ørbeck Sire / NRK

Utryddet som følge av mennesker

Totalt skal det amerikanske selskapet ha mottatt 225 millioner dollar til gjenopplivingsprosjekter, som også inkluderer gjenoppliving den tasmanske tigeren og mammuten.

Etterretningsorganisasjonen CIA og modellen Paris Hilton er blant bidragsyterne, og selskapet skal ta i bruk avansert DNA-teknologi.

Dronten er en utryddet due-art som sist skal ha blitt sett i 1662. Den levde kun på øya Mauritius på østkysten av Afrika, ifølge Meijer.

– Om du sammenligner den med en vanlig bydue, så ser den veldig annerledes ut. Dronten var stor og tung, og kunne ikke fly. Vingene er små i forhold til resten av kroppen og ble mest sannsynlig brukt for signalisering, sier hun.

Fuglen ble utryddet da europeere bosatte seg på Mauritius utover 1500-tallet, og felling av skog og trær skapte problemer for dodoens habitat.

UTRYDDET: Paleontolog og professor ved Universitet i Bergen, Hanneke J.M. Meijer, forteller at dronten sist skal ha vært sett i 1662.

Paleontolog og professor ved Universitet i Bergen, Hanneke J.M. Meijer, viser professor Meijer frem en rekonstruksjon av fuglen. 

Foto: Jonas Ørbeck Sire / NRK

I tillegg brakte europeerne med seg nye arter som rotter, griser og katter til øya, som spiste dronte-egg.

Bruker DNA fra dronte

Planen er plante gener fra rester av dronte-DNA og plassere dem i et due-embryo. DNA-spor finnes blant annet i tørre knokkelrester

Meijer er usikker på om det er mulig å lage en eksakt kopi.

– Det er mulig man kan skape et dyr som ser ut som en dronte på utsiden, men det vil aldri være en ordentlig dronte, sier Meijer.

DRONTEBEIN: Et drontebein fra feltarbeid på Mauritius øya som ligger sør-øst for Afrika i Indiahavet.

Et drontebein fra feltarbeid på Mauritius-øya som ligger sørøst for Afrika i Indiahavet.

Foto: Dodo Research Project/Kenneth Rijsdijk.

På denne måten kan duen legge eggene som inneholder dronte-DNA.

– Når det gjelder hvor lik den faktisk kan bli, så er det avhengig av hvilke gener de bruker. De vil nok teste flere ganger, og velge den som ligner mest på en dronte, sier Meijer.

– Kan ikke ta tilbake hele økosystemet

Men det er her ting begynner å bli kritikkverdig, ifølge Meijer. For hvor skal man plassere dyret?

Det var ikke bare dronten som forsvant i 1662, men et helt økosystem. Så selv om vi kan skape en dronte-hybrid, så kan vi ikke ta tilbake hele økosystemet, fordi alt forsvant.

Professoren mener dette fører til flere etiske utfordringer, og at pengene kunne vært brukt annerledes.

– Jeg er ganske kritisk til dette prosjektet fordi jeg syntes det er utrolig mye penger som blir brukt på noe som ikke har noe merverdi. Disse pengene kunne heller vært brukt på å hjelpe andre arter, sier hun.

Bøckmann på sin side er positiv til prosjektet. Han mener det ikke er noen grunn til at den ikke skulle overleve i dagens økosystem.

– Den eneste utfordringen her er å gi tilstrekkelig dask på lanken til de som slapp løs rotter og katter på Mauritius, sier zoologen.

Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum

Zoolog Petter Bøckmann ser det ikke på som problematisk å gjenintrodusere utryddete arter.

Foto: Karsten Sund

– Er du utelukkende positiv til prosjektet?

– Ja! Jeg ser det ikke som problematisk å gjenopplive utdødde dyr, sier han.

Bøckmann slår heller et slag for geirfugl i Oslofjorden og mammut i Sibir.

– En ting er dronter på Mauritius – tenk om vi kunne hatt geirfuglen i Oslofjorden. Det ville vært kjempemorsomt! Det er allerede satt av svære områder i Sibir klare for å ta imot mammuten den dagen vi måtte finne på å klone den.

Les også Geirfuglens grufulle skjebne

Geirfugl