Kan ha brukt ulovlige metoder i «Dark room»-etterforskning

Onsdag kom to nye dommer etter ankesaker i Gulating lagmannsrett. Sakene er etterforsket som en del av operasjon «Dark Room» i Vest politidistrikt.

En av de to dømte er en 57 år gammel bergenser. Etter å ha anket i Bergen tingrett, er han nå dømt til 16 år forvaring i lagmannsretten.

Overgrepene er begått ved at de tiltalte har bestilt, betalt for og i detalj instruert om overgrepene fra Norge. Overgrepene har så blitt direktesendt via internett.

Nå kan imidlertid politiets metoder i saken føre til en ny omgang i retten.

– Brukte provokative metoder

57-åringen fra Bergen ble i januar 2017 arrestert og siktet for å ha bestilt og kjøpt overgrepsmateriale fra en produsent på Filippinene.

Etter at tobarnsfaren ble pågrepet, tok politiet Skype-kontakt med den filippinske produsenten. Der utga de seg ut for å være nordmannen.

Den hemmelige aksjonen førte til at filippinsk politi kunne aksjonere mot mannen som drev produksjon av overgrepsmateriale.

Aktor i saken, statsadvokat Jan-Inge Wensell Raanes, regner med at saken blir anket til Høyesterett.

– Et spørsmål er om det er brukt metoder som er ulovlige når man har skaffet bevis. Det er brukt provokative og infiltrerende metoder på nett, sier statsadvokat Raanes.

Forsvarer vurderer anke

Mannens forsvarer, Torbjørn Kolås Sognefest, bekrefter at metodene kan tas opp dersom saken ankes.

– Det som statsadvokaten sier om metodene som er brukt er viktig. Det kan selvsagt være et tema, dersom saken blir anket.

Sognefest sier det er en mulighet for at dommen ankes til Høyesterett. Men presiserer at det er for tidlig å si mer dagen etter dommen kom.

I tillegg til metodene, er også forvaringsstraffen og domfellelse for menneskehandel momenter som kan ankes, ifølge statsadvokat Raanes. Av de to dømte ble bare 57-åringen dømt for menneskehandel.

Bistandsadvokat Ellen Eikeseth Mjøs, sier ofrene fremdeles er preget av det de ble utsatt for.

Hun understreker at deres vanskelige levekår gjorde dem til et lett offer for kynisk utnyttelse.

– De er takknemlige for at det som skjedde ble avdekket av norsk politi. Dermed ble det satt en stopper for overgrepene de ble utsatt for.

Mjøs legger til at de er veldig fornøyde med den strenge forvaringsdommen.

– Skille mellom å fremprovosere bevis og kriminalitet

Jusprofessor Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen sier at det er et skille mellom å fremprovosere bevis og å fremprovosere en kriminell handling.

– Så lenge politiet ikke har fremprovosert en straffbar handling, har politiets arbeid i utgangspunktet ikke noe å si for straffansvaret.

Jacobsen understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag. Han sier at politiets opplegg må være forsvarlig.

– Politiet har et visst rom for å bruke slike metoder, men da gjelder visse krav. Hvis en forbrytelse allerede er begått og politiet utgir seg for å være vedkommende for å skaffe bevis, så har politiet sin virksomhet ikke innflytelse på forbrytelsen i seg selv.

• Les også: Omfattende «Dark Room»-tiltale mot mann (56): Bestilte grove overgrep mot små barn