– Me har ikkje motteke ei politisk bestilling knytt til ei eventuell splitting. Me har derfor ikkje sett på kva det vil innebera, seier fylkeskommunedirektør i Vestland, Rune Haugsdal.
Det veit heller ingen andre av dei totalt sju samanslåtte fylka.
– Vårt fokus er Agder 2030, og me har ikkje brukt ressursar på slike utrekningar, svarar fylkesdirektør Knut Lindland i Agder.
Heller ikkje Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, SSB, eller forskingsmiljø som NRK har kontakta, veit kva det vil kosta å skilja fylka att.
Det departementet derimot veit, er kva det har kosta å slå fylka saman.
Har kosta langt over 700 millionar
Viken, Vestland, Innlandet, Troms og Finnmark, Trøndelag og Agder har no rapportert til departementet kva direkte kostnadar som er knytt til samanslåingane.
Vestfold og Telemark seier til NRK at dei har brukt meir enn 30 millionar, men har ikkje rekna på summen.
Dei ferske tala viser at det har kosta dei sju fylka nesten 700 millionar kroner i eingongskostnadar å bli slått saman.
Dyrast var det å slå saman i Viken. Der kjem dei direkte kostnadane opp i 336 millionar.
I tillegg har fylka brukt svært mange arbeidstimar, som i liten grad er teke med i rekneskapen.
– Me har ikkje hatt fokus på timeverka, men på å førebu og gjennomføre samanslåinga, seier fylkeskommunedirektør Haugsdal i Vestland.
Ifølge Troms og Finnmark fylkeskommune har arbeidskostnadane som kjem i tillegg truleg vore like store som dei utrekna eingongskostnadane.
Tema i sonderingane
Alle dei tre partia som no sonderer for å finna ut om dei skal danna regjering, SV, Ap og Sp, ynskjer å opna for å dela opp att fylka, dersom fylka sjølv vil.
– Me kjem til å gå inn for å gje fylka som ynskjer det, mogelegheita til å oppheva tvangsekteskapa, sa SV-leiar Audun Lysbakken då han besøkte Førde i valkampen.
Like før hadde han symbolsk delt opp ei svær kake forma som Vestland.
Det anbefaler ikkje statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paal Pedersen. Han meiner det er gal bruk av ressursar å reversera fylkessamanslåingane.
– Kostnaden er betydeleg større enn å fortsetja, seier Pedersen til Kommunal rapport.
Men departementet veit altså ikkje kva det vil kosta.
– Det er mange usikre faktorar, seier statssekretæren til NRK.
Sparar 500 millionar
Både Agder og Vestland seier dei allereie har spart inn meir enn kva samanslåinga har kosta.
Vestland skal spara 100 millionar årleg i løpet av dei fem fyrste åra.
– Me følgjer den tempoplanen. Tilbakemeldingane frå næringslivet og kommunane er at ein har sterkare og betre kontakt med fylkeskommunen no enn tidlegare. Så eg opplever at me leverer ein meirverdi for dei me er der for, seier Haugsdal i Vestland.