Ingeborg var våken i 38 timer for å klare å få normal døgnrytme: – Det er ikke noe gøy

– Hallo?

En trøtt, hes og nølende stemme har plukket opp telefonen.

Klokken er snart fire på ettermiddagen, men det hindrer ikke Ingeborg Qatarina Fossdal Høimyr (24) fra å være i hvilende tilstand.

Hun må sove når hun kan.

Legger seg i fem–seks-tiden

Søvnen har ikke alltid kommet lett, men dette året vokste problemet seg større.

Som masterstudent ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), hadde hun ikke lenger noe hun måtte stå opp til i hverdagen.

– Koronapandemien var ikke det beste for søvnen. Det sklidde ut litt etter litt. Til slutt var døgnrytmen helt snudd.

Hun var våken om natten og trøtt på dagen. På det verste kunne hun legge seg i fem-sekstiden på morgenkvisten, og stå opp igjen rundt klokken fire på ettermiddagen.

– Da jeg sto opp hadde hele verden levd et liv mens jeg hadde sovet. Telefonen var full av meldinger og snaps.

Hun ler litt, men dette er alvor.

– Det er deprimerende. Det er ikke noe gøy, og jeg blir veldig nedstemt av det.

Flere sliter

Søvnkvaliteten har fått seg en trøkk blant flere dere ute.

45 prosent av unge mellom 18 og 29 år sover dårligere nå enn de gjorde før pandemien, viser en undersøkelse som Ipsos har gjort for Universitetet i Bergen (UiB).

Søvnforsker og professor Bjørn Bjorvatn i medisin ved UiB mener at grunnen er at skillet mellom arbeid og privatliv er hvisket ut for mange.

– Da er det lett at man ikke følger de samme rutinene som før. Det kan påvirke søvnen negativt, sier han.

Bekymringer over julen, eksamener, egen og andres sykdom kan også forklare søvnkvaliteten til noen.

– Flerr opp gardinene

Rådgiver Ruth Velsvik i Sammen Psykisk Helse holder søvnkurs for studenter. Hun mener at dagslys er den viktigste kilden for en optimal døgnrytme.

– Flerr opp gardinene med én gang du våkner. Skru på masse sterkt, hvitt og kaldt lys. Da gir du et signal til hjernen om at det er dag.

På kvelden, kan man heller dempe belysningen.

Det er samtidig viktig å ikke stupe i seng, men avslutte dagen på en hyggelig måte. Det hjelper å ha det bra.

Man kan ha kveldsrutiner som å spille fin musikk, rydde, spise et måltid, lufte hunden, ringe noen eller drikke en kopp te.

– Godt sosialt samvær gjør at vi blir roligere og får mer tillit. Det er mange fratatt nå. Det er ikke rart at mange føler seg litt på tuppa.

– Hold sengen til søvn og sex

Når arbeidsdagen er over, skal du skrive ned alle bekymringene dine, og ikke minst: Hva du kan gjøre med dem.

Da har du allerede tenkt deg gjennom det når hodet treffer puten.

Mange kan ha utbytte av å skrive ned hva de er takknemlig for i en dagbok, for å aktivisere positive tankebaner.

Får du likevel ikke sove, skal du stå opp etter 20 minutter.

– Mange opprettholder søvnproblemet ved å bli liggende. Prøv å holde sengen til søvn og sex. Du skal ikke forbinde sovesonen med arbeid eller det å ligge å vri seg.

Våken i 38 timer

Selv om Høimyr sto opp på ettermiddagen, trakk hun mot soverommet da det var forventet av henne.

– Jeg ble liggende i sengen i mange timer. Det er veldig lite produktivt. Dagene ble kortere, og jeg mistet arbeidstid.

Til slutt bestemte hun seg for å være våken i 38 timer, for å klare å snu døgnet tilbake.

På samme tid gikk hun til innkjøp av melatonintabeller. Dette i kombinasjon mener hun har ført henne inn i en bedre rytme.

Melatonin er et hormon som utskilles naturlig i kroppen når det blir mørkt. Det finnes også preparater fritt i salg på apoteker.

– Jeg vet jo ikke om det er placebo, men det føles som det virker for meg, sier hun.

Undersøkelsen er utført av Ipsos for Universitetet i Bergen (UiB) mellom 23. og 29. november. 517 personer er spurt i undersøkelsen.