Hopp til innhold

Visste du at hunder kan lukte humørsvingninger?

Hunder kan også oppdage sykdom og gjenkjenne et menneske på flere kilometers avstand, kun ved hjelp av luktesansen. Hvordan får de det til?

– En hund på 30 kg har en hjerne på omtrent 130 gram, så vi må ikke tro at dette er kloke dyr. Men nesen, den må vi ha respekt for!

Heidi Scisly, som er oppdragsleder i Politiet Sørøst, fascineres av hundenesen. Ved siden av jobben driver Scisly en hundeskole, og har god kjennskap til hundens viktigste våpen: snuten.

Heidi Scisly

Heidi Scisly er imponert over hvor godt hunder faktisk kan lukte.

Foto: Privat

– Hele livet til bikkja leves gjennom nesen, den er et utrolig redskap. Når jeg skal ut og jogge med hunden min skjønner den hva som skjer før jeg i det hele tatt har fått skiftet. Den merker luktstoffene kroppen min utsondrer når jeg forbereder meg på aktivitet.

At hunder har en velutviklet luktesans er ingen hemmelighet. I hundrevis av år har mennesker visst å nytte seg av hundenesen, blant annet som et viktig bidrag i jaktfølget, og som en avgjørende veiviser i forsvinningssaker.

Se hundesnuter i aksjon i serien Redningshundene

Fra fukt til lukt

Men hundenesen er i stand til mye mer. Atferdsbiolog Rune Fjellanger forteller at hunder kan oppdage selv de minste endringene i lukt.

– Hvis vi tar en teskje salt oppi en liter vann, vil vi mennesker kunne merke at vannet er saltet. Til sammenlikning kan en hund oppdage om man tar en teskje salt og blander det ut i to olympiske svømmebasseng, som rommer omtrent 4 millioner liter vann.

Rune Fjellanger med hund

Rune Fjellanger driver Fjellanger Hundesenter, hvor han trener opp hunders luktesans.

Foto: Privat

For å forstå hvordan en hund er i stand til å kjenne så forsvinnende små luktspor, må man først forstå litt om biologien bak lukt.

For at lukt skal oppfattes må fuktighet, altså vannmolekyler, være til stede i omgivelsene i passende mengder.

– En våt natt i skogen lukter for eksempel lite. Luktpartiklene ligger da fanget i dråper på blad og grener. Men når solen titter frem vil vannet fordampe, og lukten i dråpene frigis. Luktpartiklene fraktes da på frie vannmolekyler i form av kondens, og man kan kjenne den typiske, friske skoglukten.

Parkslirekne sprer seg med kraftige rotskudd og kan bli opp mot tre meter høy. Ble innført som hageplante tidligere, men så ble det oppdaget enormt potensiale til spredning i norsk natur. Står på fremmedartslista.

Dråper på bladene til en Parkslirekne. Når solen står på vil dråpene fordampe, og lukten de inneholder vil frigjøres.

Foto: PRIVAT

Sammenhengen mellom fuktighet og lukt er grunnen til at hunder slikker snutene sine. Ved å holde snuten fuktig kan flere luktpartikler feste seg til den våte overflaten.

En nese for kunnskap

Utenom det fuktige ytret har hundenesen en spesiell oppbygging som gjør den ekstra god på å fange luktpartikler.

Hundens nesebor har nemlig en unik form, og ender i en smal åpning på hver side av snuten. Her har hunden en «flapp» som fungerer som en ventil, slik at luften på vei ut presses ut den smale åpningen, og ikke ved neseboråpningen der hunden puster inn.

Close-up av Mick

Hunden Mick fra Fjellanger Hundesenter. Den avlange delen av neseboret, med «flappen» hengende over, kan sees på siden av snuten.

Foto: Eilert Fredlund Bjander / NRK

Ved hjelp av «flappen» kan hunden dermed trekke inn lukt fra omgivelsene uten at luften på vei ut kolliderer med dette og forstyrrer luktbildet.

Men hundenesen er ikke bare mer praktisk bygget opp enn vårt eget lukteapparat, den er også mer sensitiv. Lukten hunder tar inn registreres av spesialiserte celler i nesen, kalt lukteceller. Mennesker har også slike celler, men i vesentlig mindre omfang.

– Hunder har mellom 70 til 220 millioner lukteceller, noe som gjør at de kan registrere veldig små luktspor. Vår nese er mye mindre ømfintlig fordi vi kun har rundt 5 til 20 millioner lukteceller.

Rune Fjellanger og Null

Rune Fjellanger trener opp hunders allerede velutviklede luktesans.

Foto: Eilert Fredlund Bjander / NRK

Luktcellene formidler signalene videre til hjernen, som så behandler den mottatte informasjonen. Hos hunder er store deler av hjernen koblet til nesen og luktcellene. Faktisk er 1/3 av hundehjernen viet til behandling av lukt.

Hos mennesket brukes 1/20 av hjernen på luktorganet.

– Dette illustrerer hvor mye informasjon hunder får inn via nesen, og hvilket viktig og fantastisk redskap den er, avslutter Fjellanger.

Menneskets – og politiets – beste venn

Den overlegne luktesansen har gjort hundenesen til et viktig redskap for blant annet politiet.

Da 16-år gamle Sigrid ble kidnappet og drept i Oslo i 2012, skulle en hunds sensitive snute vise seg å bli avgjørende i saken. I fire uker ble det søkt etter jenta, uten hell.

– Det var min hund som til slutt fant Sigrid, forteller Kai Iversen, tidligere politimann i hundepatruljen i Oslo.

Kai Iversen og kriminalsøkshunden Rasko

Kai Iversen sammen med kriminalsøkshunden Rasko, som fant Sigrid.

Foto: ARKIVFOTO: Politiet

Kan lukte sykdom

I politiet har det nemlig vært flere saker hvor krimteknikere ikke har funnet det de har lett etter, til tross for toppmoderne teknologi og vitenskapelige metoder.

Hundenesen har da ofte vært redningen, forteller Iversen.

– Luktesansen til hunder er rett og slett helt suveren. Vi bruker den blant annet til å finne sedler, eller til å oppdage sykdom. Ved å eksempelvis lukte på urinen til noen kan hunden kjenne om vedkommende har kreft eller ikke.

Kai Iversen minnes særlig ett tilfelle hvor hunders luktesans var sentral i å oppdage et sykdomsforløp.

– En dame nedi gaten min slet med epilepsi. Etter hvert merket hun at hunden hennes periodevis oppførte seg rart og begynte å støte mot henne. Dette skjedde alltid rett før hun fikk anfall. Så når hunden hennes begynner å oppføre seg rart, vet hun at et anfall er på vei, og hun kan ta medisinen sin for å unngå det.

Med slike evner er det ikke rart hundenesen er så nyttig, ikke bare for politi og redningsmannskap, men for enkeltpersoner verden rundt.