Rettssaken om «Manchita» delte retten i to: ­– Har ikke sett noe liknende, sier forsvarer

Det var i utgangspunktet en prinsipielt viktig dom fra lagmannsretten som skulle si noe om grensen mellom irettesettelse og vold mot sin egen hund.

Nå blir dommen enda mer spesiell, fordi retten delte seg i to:

• De to juridiske fagdommerne, som utgjorde et mindretall, ønsket at mannen skulle dømmes til betinget fengsel i 60 dager.
• Lekdommerne, som utgjorde flertallet, besto av to veterinærer, en gårdbruker og to rådgivere fra NAV. De mente at mannen måtte dømmes til ubetinget fengsel i 120 dager.

Dermed ble flertallets syn avgjørende, og mannen ble dømt til fire måneders fengsel.

– Den dissensen som er i denne saken er uvanlig. Jeg har i mine år som fast forsvarer i retten ikke sett noe liknende, sier advokat Marius Wesenberg som forsvarte mannen i lagmannsretten.

Han sier at dommen vil bli anket til Høyesterett både på saksbehandling og lovanvendelse.

Uvanlig

Fagdommerne og lagdommerne er uenige om handlingen er gjort med forsett, altså med hensikt og vilje, eller om det er grovt uaktsomt i betydningen at den tiltalte ikke skjønte hva konsekvensen ble.

– Jeg har aldri vært borti denne situasjonen, med en så klar uenighet på så å si alle spørsmål. Fagdommerne er i det vesentlige enig med vår side. De sier seg enig i at han har gjort så godt han kan, sier Wesenberg.

Det er ikke selvsagt at det blir ny behandling. Når saken ankes, kan Høyesterett nekte å ta saken videre.

– Det er alltid vanskelig å få en sak inn i Høyesterett. Men her er det så stor forskjell mellom fagdommere og lekdommere at Høyesterett nok vil kunne vurdere at det er interessant, sier Wesenberg.

Beinbrudd

Mannen var tiltalt for å ha påført hunden unødvendig lidelse fordi han brukte lang tid på å få behandlet et beinbrudd hos veterinær.

Mannens forklaring var at han manglet penger til å gjennomføre operasjonen og måtte skaffe disse først. Totalt brukte mannen nærmere femti tusen kroner på behandlingen.

Flertallet i retten finner det bevist at tiltalte har handlet forsettlig.

De mener han forstod at hunden led og likevel valgte å ikke sørge for tilstrekkelig behandling og smertelindring. Ifølge de fagkyndige meddommerne hadde tiltalte ikke tilstrekkelig med smertestillende medisiner, og det gikk seks uker før tiltalte oppsøkte veterinær, står det i dommen.

Mindretallet, altså fagdommerne, finner at tiltalte har handlet grovt uaktsomt.

Etter deres oppfatning kan det ikke utelukkes at tiltalte gjorde det han trodde var tilstrekkelig for hunden, ut ifra hans forutsetninger og forståelse av situasjonen. Det er tale om en robust hundetype, og i hvilken grad hunden har fremstått som smertepåvirket, fremstår for mindretallet som uklart, skriver lagmannsretten.

Fulgte ikke opp allergi

I tillegg var mannen tiltalt for å ha unnlatt å følge opp allergi hos hunden. Her forklarte mannen at han hadde kjøpt spesialfor og satt hunden på en spesiell diett, men dette var ikke tilstrekkelig.

Rettens flertall mente også her at det var en grov overtredelse, noe fagdommerne ikke er enig i.

Selv om det muligens ville vært lett å få hunden omplassert, har mindretallet forståelse for at tiltalte vurderte det som urealistisk med omplassering av en syk blandingshund.

Dømt for to voldshandlinger

Det siste tiltalepunktet gikk på voldsutøvelse mot hunden, basert på en bekymringsmelding som sa at han hadde slengt og sparket hunden. En del av handlingene var fanget opp av et overvåkningskamera på et kjøpesenter i Bergen sentrum.

Retten kom etter hvert fram til at voldshandlingene kunne knyttes til tre enkelttilfeller.

Lagmannsretten har sett gjennom opptaket flere ganger, og konkluderer med:

• Hunden ble aldri slengt eller sparket inn i noen dør. Det var ikke tale om spark. Det tiltalte gjorde med foten, var å sette foten på utsiden av hunden til beskyttelse mot en elektrisk rullestol som var på vei ut av apoteket.
• Deretter skjøv tiltalte hunden rolig med foten inn mot veggen, slik at det ble bedre plass for rullestolen.
• Ved to anledninger ble hunden dyttet mot veggen, men ikke slengt inn i den.

Ingen av disse handlingene ansees som vold, men to andre tilfeller

• Tiltalte tok tak i hundens halsbånd og skjøv hunden noe hardhendt bakover. Handlingen mot hunden fremsto som unødvendig og lite hensiktsmessig og over terskelen for det som er straffbart.
• Det var straffbar vold da tiltalte løftet forparten av hunden og dro den bakover. Han handlet forsettlig. De øvrige delene av denne sekvensen var uhensiktsmessige, men ikke straffbare.

Den tredje hendelsen er ikke med på videoen men skjedde ved en butikk i det samme kjøpesenteret. Også her skal han ha trukket hardt i halsbåndet.

Få avgjørelser

Saken ble ført av politiadvokat Inger Helen Stenevik, som sier at det er få tilsvarende rettsavgjørelser etter dyrevelferdsloven.

– Det at fagdommerne har tatt dissens på flere punkter gjør at dommen får mindre rettskildemessig tyngde enn om det er enstemmighet, sier Stenevik.

Hun legger til at statsadvokaten er tilfreds med utfallet og ikke vil anke.

– Jeg ble litt overrasket over at retten ikke fikk bevist at det var utøvd vold utover de tre tingene som han er domfelt for. Da blir omfanget av volden veldig begrenset i forhold til det tiltalen gikk ut på, sier hun.

Lagmannsretten var enstemmig om at to av de handlingene som ble utført på denne videoen og en hendelse til, var vold.

– Jeg synes det er fint at lagmannsretten fremhever dette med dyrs egenverdi, sier Stenevik.