Reisa til trekassane startar på Bruland Trevare i Førde.
Her blir dei monterte og merka med logo før dei blir sende til Møre for å bli fylte med klippfisk.
Deretter går vegen til Brasil, der fisken blir brukt i nasjonalretten bacalao. Faktisk er over halvparten av klippfisken som blir eten i Brasil frå Noreg, ifølgje Sjømatrådet.
Men reisa til kassane sluttar ikkje der. For i kulissane blant glitter, glam og sambarytmar under verdas mest berømte karneval i Rio de Janeiro, får kassane leve vidare.
Når karnevalet brakar laus seinare i dag, har trekassane frå Førde blitt dansescene, sofaer og bord for festivalen Casa Bloco. Matboda «O autêntico Bacalhau da Noruega» er bygd av 150 slike kassar.
– Brasilianarane diggar desse kassane.
– Dei minner dei om noko rustikt og tradisjonelt, seier Randi Bolstad frå Norges sjømatråd, som jobbar og bur i Rio de Janeiro.
Ho har møtt Diogo Albuquerque, som lever av å lage møblar og inventar av trekassane.
I bedrifta si har han tilsett menneske frå fattige område i byen som treng arbeidserfaring. Saman har dei laga bord, sofaer, stolar, benkar og diskar av fiskekassane til heile festivalområdet.
Lang eksport-historie
Noreg sender i dag klippfisk av både sei, torsk, lange og brosme til Brasil.
Tradisjonen går tilbake til 1842, og sidan har fiskehandelen blitt ei svært lukrativ næring.
I fjor utgjorde den totale eksporten over 19.000 tonn, til ein verdi av 1,3 milliardar kroner, syner tal frå Norges sjømatråd.
15 trailerlass med finer
Tilbake på norsk jord synest leiaren for Bruland Trevare, at det heile er ganske artig.
Trevarefabrikken i Førde har produsert fiskekassar på bestilling i ei årrekke.
Det starta med sildekassa, og no klippfisk-kassane. Årleg produserer dei mellom 30.000 og 50.000 fiskekassar.
– Sjølvsagt er det stort for oss å sjå at det er gjenbruk på kassane våre, seier Sissel Bruland-Gurvin.
– Ekstra kjekt at dei blir brukte på hovudscena på eit så stort arrangement som karnevalet i Rio.
Det er ikkje første gong at ho har fått bilde av at kassane har blitt brukte under karnevalet. Neste år håpar ho å få sjå dei i bruk med eigne auge.
– Vi må jo ned å sjå dette «live», seier ho.