Frykter kvoteflyktninger kan bli glemt under Ukraina-krisen

Så langt har UDI registrert at 700 ukrainske flyktninger har kommet til Norge, men de tror tallet er langt høyere.

Mange av de som har kommet hit ved hjelp av slekt, venner eller andre har ikke blitt registrert.

Det setter press på Norges kommuner, som må oppskalere mottakskapasiteten i en uoversiktlig situasjon.

– Jeg er bekymret for at staten på kort varsel forventer at kommunene skal begynne å bosette ukrainske flyktninger i tillegg til kvoteflyktninger, sier mangfoldsbyråd i Bergen Katrine Nødtvedt.

Mandag ble det holdt flere pressekonferanser om ukrainske flyktninger, men byråden reagerer på at det ikke ble presentert en klar strategi for å forberede Kommune-Norge.

Folkevalgte i andre store norske byer deler ikke hennes bekymring.

Krever tydelige rammer

Dager før krigen i Ukraina brøt ut, vedtok bystyret i Bergen å ta imot Integrerings- og mangfoldsdirektoratets anmodning om 182 kvoteflyktninger og flere ved behov.

Byråd Nødtvedt, sammen med folkevalgte i flere norske byer, sto frem og sa at de kan ta et større ansvar og bosette flere i nød.

– Vi skal få dette til, men vi trenger beskjed fra staten om hva vi skal forberede oss på. UDI har sine beredskapsplaner, men jeg kan ikke se at staten har tatt noe strategisk ansvar for hva kommunene skal forberede seg på, sier hun.

Kommunen har gitt beskjed om at de kan ta imot 500 flyktninger totalt det første året.

– Vi klarer ikke oppskalere på én til todagersvarsel. Derfor er det veldig viktig at vi kommer i gang med arbeidet og kunne planlegge for ulike scenarioer, sier Nødtvedt.

Tror staten tar regningen

Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo kommune, er imidlertid ikke bekymret.

– Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi i Norge og Oslo stiller opp for det ukrainske folket, men det skal ikke gå utover kvoteflyktninger. Vi har forutsatt at det arbeidet vi skal gjøre med de ukrainske flyktningene kommer i tillegg, sier hun.

Oslos hovedutfordring er steder å bosette de som kommer, men hun tror at regjeringen vil dekke de ekstra utgiftene.

– Både for oss og andre kommuner er det knyttet stor usikkerhet til det konkrete antallet som vil komme. Det skjønner jeg at regjeringen ikke kan gi et svar på. Det er halvannen uke siden angrepet startet og allerede enorme tall på folk som flykter, sier Hansen.

Rigger opp i nord

Norske kommuner landet rundt, regner nå på hvor mange ukrainske flyktninger de kan ta imot.

Oslo har foreløpig ikke satt et tak, men det har Tromsø gjort – på kort sikt.

– Vi kan ta imot 500 på kort varsel, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Tromsø har ikke regnet på hvor mye oppskaleringene vil koste, men regner med at staten tar regningen. Han forutsetter at Norge tar hensyn til både kvoteflyktninger og ukrainske flyktninger.

– Vi rigger og det nødvendige for å ta imot dem, gjøre skolene i stand og barnehagene. Vi ser også på dette med helse, sier han.

– Hvis vi får kapasitetsutfordringer så får vi ta det når det skjer, sier han.