Urovekkende funn om demens under korona: Kaspar sin kone ble brått verre

– Alt det vi hadde vært med på var borte, sier Kaspar Aastveit.

Leiligheten i Fyllingsdalen i Bergen kjennes tom. Før koronapandemien bodde Kaspar Aastveit (73) sammen med konen Berit Aastveit (71). Nå er partneren gjennom et langt liv flyttet på sykehjem.

Hun hadde levd med demenssykdom i nesten et tiår, men paret hadde klart å holde seg aktive. De både reiste, gikk turer, var på kafé og sang.

Men tilstanden til Berit ble fort verre da samfunnet stengte ned.

Han forteller om en kone som endret seg raskt under den første nedstengingen i mars 2020.

– Hun ble mer deprimert, sov dårligere om natten og kunne stå opp og ikke kjenne meg igjen.

– Tror du hun hadde havnet på sykehjem nå hvis ikke det hadde vært for pandemien?

– Nei, jeg tror ikke det.

Nedstenging ga økte psykiatriske symptomer

Forskere ved blant annet Universitetet i Bergen og Harvard University i USA konkluderer med at den første nedstengingen av Norge fikk alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen til hjemmeboende med demens.

– Ganske brått i den tidlige pandemien, steg de psykiatriske symptomene. Det var mest uttalt for psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner, men også depressive symptomer, sier Marie Gedde, lege og PhD-stipendiat ved Universitetet i Bergen.

Sammen med andre forskere var hun allerede i gang med en studie på hjemmeboende med demens, da pandemien inntraff.

De aller fleste av Norges 100.000 personer med demens bor hjemme. Gedde og kollegaene fulgte 300 av dem i Bergen, Bærum og Kristiansand.

Da samfunnet stengte ned, snudde de seg rundt og startet en delstudie på hvilke konsekvenser nedstengingen fikk for denne gruppen.

Sammenlignet med før pandemien førte tiltakene til økte psykiatriske symptomer hos mer enn halvparten av personene.

Dette er hovedfunnene:

• Psykiatriske symptomer økte hos mer en halvparten. Dette var mest uttalt hos de som hadde utsatt eller unngått avtaler med helsevesenet.
• Mer enn en tredjedel fikk økte psykotiske symptom som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Dette hang sterkt sammen med delvis innsikt i pandemisituasjonen og redusert kontakt med pårørende.
• Over halvparten fikk økte depressive symptom, dette var mest uttalt hos dem som var sykest fra før.

– Helt unikt i verdenssammenheng

Ifølge Gedde har ingen andre klart å fange opp konsekvensene den første nedstengingen fikk for denne befolkningsgruppen.

– Det er helt unikt i verdenssammenheng at vi har klart å gjøre det på denne måten. Nettopp fordi vi hadde denne store studien i utgangspunktet.

– Siden vi undersøkte dem seks til åtte uker før nedstengingen, er vi ganske sikre på at det er effekten av pandemien, og ikke den generelle sykdomsutviklingen, sier Line Iden Berge, som er psykiater og medforsker.

Nasjonalforeningen for folkehelse mener at studien viser at Norge må være bedre forberedt om det kommer en ny nedstenging.

– Det er en dyrekjøpt erfaring å se hvor hardt tiltakene har rammet mennesker med demens. Om det blir en ny, lignende situasjon, må vi klare å beskytte denne gruppen bedre. Vi kan ikke satse på isolasjon og bortfall av hjelp og tilbud en gang til, sier generalsekretær Mina Gerhardsen.

– Jeg kritiserer ikke nedstengingen, men tilrettelegging for at pårørende fortsatt kan besøke, tror jeg er veldig viktig, sier Kaspar Aastveit.