Pengestrøm hindrer retur av avviste asylsøkere

En tykk seddelbunke utveksles mellom to unge menn utenfor et pengebyrå på Grønland i Oslo. Bunken er like høy som en enkel knekkebrødpakke.

Så går den ene inn døra til pengebyrået, mens den andre venter utenfor.

Det siste året har NRK oppsøkt gatemiljøet på Grønland, og flere ganger observert lignende scener ved ulike pengebyrå.

Bare i november 2023 ble rundt 83 millioner kroner sendt utenlands fra Oslo i kontanter via pengebyråer, ifølge politiets beregninger.

– Vi ble sjokkert da vi så summen, og er veldig bekymret.

Det sier Magne Løvø, seksjonsleder i operativ utlending og grenseavsnittet i Oslo politidistrikt.

De anslår at store deler av pengestrømmen stammer fra kriminalitet, narkotika og sexsalg, og peker på at det er få som får lønn utbetalt i kontanter i Norge.

Politiet sier de har kommet fram til summen etter å ha fått et anslag fra Finanstilsynet, og så trukket fra det som har gått ut av landet elektronisk. Finanstilsynet sier til NRK at de ikke kjenner til beregningene eller hvilke anslag politiet skal ha fått, men bekrefter at det er stor risiko for at pengebyrå blir utnyttet til kriminalitet.

Mener hjemland tjener på pengestrømmen

Oslopolitiet mener pengestrømmen er en av grunnene til at enkelte land i Nord-Afrika og Asia nekter å ta imot borgerne sine som oppholder seg i Norge ulovlig etter avslag på asyl.

– Flere av dem som bor i landet ulovlig overfører større beløp til hjemlandet. Disse landene er godt tjent med at de fortsetter å sende penger, sier Løvø.

Politiets utlendingsenhet opplyser til NRK at det per 1. desember 2023 var litt over 1100 personer i deres portefølje som hadde utreiseplikt på grunn av avslag på asyl. Nesten 500 av dem er registrert forsvunnet eller med ukjent adresse.

Løvø peker på at det er et stort samfunnsproblem å ha folk boende ulovlig.

– Det vil være vanskelig å bo ulovlig i Norge over tid uten å gjøre kriminalitet. Hva skal man leve av?

Upopulært med returavtaler

NRK har det siste året blitt kjent med flere unge menn i det kriminelle miljøet på Grønland. De selger dop og sex, og flere sender penger til familiene i hjemlandet.

Politiet kjenner også til enkeltpersoner som har vært 15-20 år ulovlig i Norge, og er vanskelig å få sendt ut av landet, fordi hjemlandet ikke vil ta dem imot.

– Det er nok ikke «gateguttene» som sender så mye penger, sier Guri Tyldum, forsker ved Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (Fafo).

Hun peker på at landene det er snakk om, har mange arbeidsinnvandrere til Europa. Mange får jobb i for eksempel jordbruk eller byggebransjen, uten å ha lovlig opphold, og sender penger hjem.

– Derfor er det ikke så populært om myndighetene samarbeider med europeiske land om tvangsreturer, sier hun.

Tyldum peker også på at det kan være vanskelig å få noen land til å samarbeide om retur for personer med rusproblemer og psykiske lidelser.

– Myndighetene i hjemlandet sier gjerne at de ikke har kapasitet til å ivareta dem.

«Pengene som driver kriminaliteten»

NRK har vært i kontakt med pengebyrået Western Union om saken. Deres talsperson i London skriver i en e-post at de er svært opptatt av å bekjempe kriminell aktivitet i sine systemer.

Bare i 2022 hindret de kriminelle transaksjoner verdt tilsammen 1,3 milliarder dollar globalt.

Finanstilsynet slo i fjor fast i en risikovurdering for hvitvasking at utenlandske pengebyrå ofte blir brukt til å sende penger fra kriminalitet til utlandet, særlig fra narkotikasalg, hallikvirksomhet og svart arbeid.

– Vi er godt kjent med risikoen for at overføringer kan knytte seg til midler fra kriminell aktivitet, særlig når det dreier seg om kontanter, skriver Finansdepartementet i en e-post til NRK.

På spørsmål om pengebyråene bør reguleres strengere, peker departementet på at det må veies opp mot hensynet til at deler av befolkningen har behov for å sende penger ut av landet.

– Kontanter er et gyldig betalingsmiddel med legitime bruksområder. En detaljregulering av hvor mye kontanter som kan sendes, ville blant annet måtte balanseres opp mot dette, skriver departementet.

Varsler tiltak i stortingsmelding

– Pengeoverføringer fra diaspora er en viktig inntektskilde fra utlandet for mange utviklingsland, skriver Justisdepartementet til NRK.

De peker på at det er en av mange grunner til at enkelte land ikke vil opprette returavtaler med Norge.

Regjeringen varsler at de vil komme med konkrete tiltak knyttet til inn- og utførsel av kontanter i en kommende stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.

– Det er pengene som driver denne kriminaliteten. Regjeringen er opptatt av at kriminalitet ikke skal lønne seg, og at pengene må tas ut av de kriminelle miljøene for å stanse disse, skriver Justisdepartementet.